ILO-konferansens tekniske emner

Her følger informasjon om de tekniske emnene som skal behandles på ILO-konferansen og de norske hovedsammenslutningenes hovedposisjoner på de forskjellige temaene.

1. Finanskomitéen
Finanskomitéen er bedt om å undersøke finansielle og administrative spørsmål som Governing Body vil ha oppmerksomhet på.
2. Komité om HIV/AIDS and the world of work
HIV/AIDS er på dagsordenen for andre års behandling og hvor komiteens mål er å komme fram til en rekkomandasjon på HIV/AIDS.
Medlem: Åshild Olaussen (Unio), varamedlem: Alice Siame Gondwe (LO). Rådgiver Lizzie Thorkildsen (YS)
3. Komitéen om Domestic Workers
At Decent Work for Domestic Workers er på dagsordenen skyldes press fra arbeidstakersiden.
Formålet med ILO-forhandlingene 2010/2011 er å skape minimumsrettigheter for Domestic Workers, fortrinnsvis gjennom en konvensjon og en rekommandasjon.
Medlem: Karin Enodd (LO), varamedlem: Wenche Thomsen (LO)
4. Komitéen for strategiske mål for sysselsettingen
Det legges opp til at debatten i komiteen har flere formål:
En generell debatt om den globale sysselsettingssituasjonen.
Hva kan ILO aktivt bidra med for å fremme sysselsettingen globalt
Utarbeidelse av en såkalt "kjerneliste"
Medlem: Dag Bjørnar Jonsrud (YS), varamedlem: Lizzie Thorkildsen (YS)

5. Applikasjonskomitéen
Som et fast punkt på konferansen dagsorden samles Applikasjonskomitéen hvert år for å gjennomgå mottatte rapporter om ratifisering av ILO-konvensjoner og brudd på disse.
Nytt av året er at komiteen skal diskutere rammer for sysselsetting og dens konklusjoner skal avhendes komiteen for strategier for sysselsetting.
Applikasjonskomitéen behandler hvert år 25 individuelle saker på landnivå og utvelgelse av
sakene skjer etter forhandling mellom arbeidslivets parter. Sakene plukkes fra ekspertkomiteens rapport som finnes på : http://www.ilo.org/global/What_we_do/Officialmeetings/ilc/ILCSessions/98thSession/ReportssubmittedtotheConference/lang--en/docName--WCMS_123424/index.htm
I år er det relativ stor oppmerksomhet på en sak fra England som omhandler innskrenkninger i streikeretten begrunnet i EU-domstolens avgjørelse om Viking og Laval-sakene.

Øvrige emner:

Burma
Befolkningen i Burma er frarøvet sine friheter og rettigheter, og krenkelser av menneskerettighetene er utbredt. Politiske fengslinger, tvangsarbeid, vilkårlige arrestasjoner, tvangsflytting av folk og bruk av barnesoldater er vanlig.
ILO-konferansen vedtok i 2000 en resolusjon om Burma for overtredelse av konvensjon nummer 29 (forbud mot tvangsarbeid), samt manglende etterlevelse av en rekke henstillinger.
Det er i 2010 fremlagt en ny rapport om situasjonen i Burma, og det vil bli avholdt en egen sesjon om Burma i applikasjonskomiteen under konferansen i 2010.

De palestinske områdene
Generaldirektøren utarbeider hvert år en rapport om forholdene for arbeidstakere i Gaza, Vestbredden inkludert Øst-Jerusalem og Golan-høydene. Bakgrunn for rapporten er en resolusjon vedtatt av ILO-konferansen i 1980.

Andre land
Andre landspørsmål som kan bli reist under konferansen er f eks Hviterussland, Swaziland og Zimbabwe.
Medlem: Trine Lise Sundnes (LO), varamedlem: Nina Mjøberg (LO)


HOVEDPOSISJONER PÅ TEMAER TIL ILO – KONFERANSEN 2. – 18. JUNI 2010

YS, Unio og LO har drøftet hovedposisjonene for temaene til årets ILO – konferanse; "Decent Work for Domestic Workers", "HIV/AIDS" og "Employment"

Hovedposisjoner knyttet til "Decent work for domestic workers"

Forslaget fra administrasjonen om både en konvensjon og en rekommandasjon baserer seg på et flertall blant de som har svart. LO, Unio og YS er opptatt av at enda flere regjeringen gir klare tilbakemeldinger om både rekommandasjon og konvensjon.
Våre hovedposisjoner: DefinisjonAdministrasjonens definisjon av "Domestic worker": "any person engaged in domestic work for renumeration" . I spørreskjemaet i Rapport 1, sto det også - Whether on fulltime or part –time basis. Dette henger nært sammen med omfangsbestemmelsen.

Omfang
I omfangsbestemmelsen § 5 første ledd åpnes det for at det skal bli mulig å ekskludere helt eller delvis begrensede kategorier av arbeidstakere hvis det å inkludere dem vil føre til "særlige problemer av betydelig art". I andre ledd "dempes" dette noe ved at de landene som ekskluderer noen grupper må rapportere dette samt spesifisere tiltak som kan inkludere dem. (Side 418)

Vi er skeptiske til den type unntaksbestemmelser, som betyr at mulighetene for unntak blir for vide og i tillegg det settes ikke noen grenser for hvem som kan unntas. Formuleringen i unntaksbestemmelsen bør derfor tas ut, eventuelt omarbeides.

Henvisning til nasjonale lover og regler og avtaleverk.

I forslaget vises det ofte til nasjonale lover og regler. I noen sammenhenger er dette greit. I andre sammenhenger bør det vurderes om konvensjonen bør inneholde noen konkrete bestemmelser. I land der det ikke er regler for domestic workers , eller reglene er dårlige, vil ikke slike henvisninger ha noen verdi.


Gjennomgående rettigheter i konvensjonen/rekommendasjonen:
"Domestic workers" skal være omfattet av de samme grunnleggende prinsipper og rettigheter som andre arbeidstakere.
Arbeidstakere som bor i arbeidsgivers hjem bør ha en særskilt beskyttelse med hensyn til privatliv og trygghet .
Konvensjonen må tydeliggjøre arbeidstakernes rett til trygderettigheter , inklusive fødsels- og mødrepermisjon.

"Domestic workers" må inkluderes i alle eksisterende og kommende ILO-instrumenter og i nasjonale lover, forskrifter og avtaler der dette er relevant

Spesielle problemstillinger knyttet til au-pairsUtgangspunktet for au-pairs er kulturutveksling der au-pair-en ufører enklere husarbeid og pass av barn. I mange tilfeller arbeider imidlertid disse personene som ordinære "domestic workers" både i forhold til omfang av arbeid/arbeidstid og pga manglende mulighet til kulturutveksling.

Det er behov for konkret oversikt over omfanget av au-pairs, formidlingsrutinene for disse og hva slags arbeid de settes til. Konvensjonen bør pålegge medlemslandene å opprette et sentralt register med pliktig registrering av au-pairs, enten de er formidlet privat eller via formidlingsbyråer.

Det bør videre avklares:
I de tilfeller au-pair ordningen ikke fungerer som kulturutveksling må au-pairen gis fulle arbeidstakerrettigheter. Alternativt må ordningen avskaffes.
Myndighetene bør pålegges å utarbeide klare retningslinjer for oppgaver, tidsbruk osv, og det etableres et apparat som kan føre tilsyn med at reglene overholdes.
Akkreditering av formidlingsbyråene og at de får et visst ansvar for å sørge for at de plasserer de unge i hjem som tilfredsstiller myndighetenes krav.
Det bær være en øvre aldersgrense på 25 år for kulturutveksling.

"HIV/AIDS and the world of work - Standard setting, second discussion, with a view to the

Administrasjonen har utarbeidet et forslag til tekst basert på konklusjonene fra konferansen i fjor og høringen som ble avholdt i fjor høst. Vår vurdering er at forslaget slik det nå foreligger er godt. LO, Unio og YS er opptatt av at nålydende tekst beholdes i størst mulig grad gjennom forhandlingene og ikke svekkes..

Våre hovedposisjoner:
Vi mener den foreliggende teksten er et tilfredsstillende grunnlag for diskusjonen/forhandlingene som skal foregå på årets konferanse
Vi ønsker en rekommandasjon med en så forpliktende tekst som mulig . Vi har tidligere kommentert at vi er uenige med norske myndigheter som ønsker en mindre forpliktende ordlyd, jfr. rapporteringen.

Administrasjonen har med støtte fra arbeidstakersiden fjernet en del av teksten som lå i konklusjonen fra forrige konferanse. Dette gjelder §25 i den teksten som nå foreligger (§ 29 i konklusjonene fra i fjor). Teksten som ble fjernet lyder: "Workers and job applicants should not be required to disclose HIV-related information about themselves or others, except in very exceptional and specific cases determined by reasons of occupational safety and health as defined in national legislation that is established in consultation with employers’ and workers’ organizations". Dette støttes av den norske arbeidstakersiden.
Det er viktig at konsultasjon med de ansatte og medbestemmelsen som må ligger inne i dokumentet beholdes.
Oppfølgingen av rekommandasjonen må sikres gjennom trepartssamarbeid (ligger nå inne i teksten, etter høringsrunden)
Ansatte i helsesektoren må nevnes eksplisitt som en gruppe som gjennom sin profesjon utsettes for potensiell risiko for HIV-infeksjon (ligger nå inne i teksten, etter høringsrunden)

General survey concerning Employment instruments
Rapporten som er utarbeidet for denne komitéen er tredelt. Først gis det en presentasjon av de seks instrumentene i form av når og hvordan de er blitt til, deretter gis det en presentasjon av medlemslandenes rapporter på i hvilken grad og hvordan instrumentene er ratifisert og implementert samt hvilke behov det anses å være for å få støtte til videreutvikling av instrumentene i den enkelte land og hvorvidt instrumentene hensiktsmessig kunne vært oppdatert. Til slutt gis det en oppsummering av undersøkelsen med antydning om veien videre. I det følgende er det denne delen av rapporten som kommenteres mht. utgangspunkt for norsk arbeidstakerside sin posisjon for arbeidet under ILOs 99. arbeidskonferanse.

Rapporten presenterer data vedrørende de seks sentrale ILO-instrumenter knyttet til sysselsetting:
Konvensjon nr. 122 om Arbeidsmarkedspolitikk fra 1964
Konvensjon nr. 142 om HR-utvikling fra 1975
Konvensjon nr. 88 om Arbeidsmarkedstjenester fra 1948
Konvensjon nr. 181 om Private arbeidsformidlingsbyråer fra 1997
Rekommandasjon nr. 189 om Arbeidsplassutvikling i små og mellomstore bedrifter fra 1998
Rekommandasjon nr. 193 om Fremme av kooperativer fra 2000

Det er hensiktsmessig å sette de ulike instrumentene inn i en sammenheng med både Philadelphiadeklarasjonen fra 1944, som slo fast at ILOs målsetting om å bidra til at verdens land oppnår full sysselsetting og økt levestandard. Menneskerettighetskonvensjonen fra 1948 slår videre fast at; "alle har rett til arbeid, fritt valg av arbeid, til rettferdige og gode arbeidsforhold og vern mot arbeidsledighet".

Det fremheves tre politikkområder for redusert arbeidsledighet:
Identifisere og etablere mål for økt arbeidsintensitivitet i økonomisk vekst.
Økt oppmerksomhet for fremme av sysselsetting på landsbygda.
Tilby finansieringsordninger for fremme av entreprenørskap hos ungdom og kvinner.

De to første punktene er viktigst og kvinner og unges situasjon bør i sterkere grad innarbeides her. Erfaring viser at fokus på entreprenørskap, særlig i utviklingsland, blir brukt til å tilsløre reelle arbeidsforhold ved å kalle arbeidstakere for entreprenører. rapportens anbefaling om dybdestudier av arbeidsledighet i utviklingsland må knyttes til konkrete tiltak.
Det fokuserer også på ungdomsarbeidsledigheten, særlig langtidsledig ungdom. Ungdomsarbeidsledigheten har de siste to årene eksplodert rundt om i verden. Det blir derfor viktig å løfte dette som et viktig tema i komiteens.

Økt arbeidsmigrasjon og forekomsten av stadig flere multinasjonale selskaper krever at løsningen på den økonomiske krisen og dermed også sysselsettingsinstrumenter blir grenseoverskridende.
LO, Unio og YS støtter opp omrapportens uttalelse om tre grunnleggende skritt som fører til fullt produktivt og fritt valgt arbeid:

Medlemslandene må bygge opp nødvendige institusjoner og vedta forpliktende arbeidsprogrammer som sikrer full sysselsetting. Her blir det viktig å vise til konvensjon nr. 88 og nr. 181. Konvensjon nr. 122 oppfordrer medlemslandene til å etablere aktive arbeidsmarkedsinstrumenter som evalueres jevnlig opp mot målet om full sysselsetting.
Medlemslandene skal dessuten støtte opplæring for arbeidstakere jfr. Konvensjon nr. 142, fremme utvikling av kooperativer, jfr. Rekommandasjon nr. 193. Dette er viktig mht. jobbskaping, integrering og fattigdomsbekjempelse., dessuten fremme utvikling av små- og mellomstore bedrifter (SMEs), da disse har stor betydning i fattigdomsbekjempelse gjennom jobbskaping jfr. Rekommandasjon nr. 189.

LO, Unio og YS støtter dessuten følgende:
Konvensjon nr. 142 sin understreking av gjensidigheten mellom retten til arbeid og rett til utdanning for alle. Samt konvensjonens understreking av arbeidet for å redusere misforholdet i kompetansenivå mellom ulike arbeidsmarkeder. I denne sammenheng er det også viktig å vise til Konvensjon 195 som identifiserer livslang læring som kritisk både for konkurranseevnen til bedrifter og arbeidstakernes sysselsettingsevne.

Henvisningen til Global Jobs Pact fra 2009 er viktig, ikke minst mht. å gi regjeringene grunnleggende verktøy til å etablere arbeidsstandarder som grunnlag for bærekraftig gjenoppbygging etter en økonomisk resesjon.

Fokus må også rettes inn mot det faktum at globalt rammes kvinner og andre svake arbeidstakergrupper hardest av den økonomiske nedturen. Rapporten viser at mange stater har iverksatt spesielle tiltak for å styrke sysselsettingsmuligheten for kvinner – men også for eldre arbeidstakere og for funksjonshemmede.

Trepartsarbeidets sterke betydning er viktig å fremheve. Ikke minst gjelder dette i budsjettmessige saker knyttet til arbeidsmarkedspolitikken.