Kvinnepanelet har framsatt en rekke gode forslag. Jeg vil spesielt trekke fram til forslagene om at retten til heltid må lovfestes og forslaget om ny foreldrepermisjon på 52 uker med tredeling, hvor hver av foreldrene har egne selvstendige opptjeningsrettigheter.
Jeg mener disse to forslagene vil bidra til å bygge ned de viktigste strukturelle hindrene for reell likestilling og likelønn. En foreldrepermisjon som skissert vil ha mange gunstige effekter på sikt. Kvinner og menn vil bli mer likestilte i praksis på hjemmebane, på arbeidsmarkedet og som omsorgspersoner.
Men en lovfestet rett til heltid vil også de kvinnene som ønsker høyere stillingsbrøk, kunne få bedre muligheter til utvidet arbeidstid og dermed mer økonomisk uavhengighet. Rapporten viser at også dette vil gjøre partene i et forhold mer likestilte.
mandag 27. september 2010
fredag 27. august 2010
Kontroll og overvåkning i arbeidslivet
Torsdag 26. august la Fafo fram rapporten "Kontroll og overvåkning i arbeidslivet" som LO bestilte.
Den viser at personvern for norske arbeidstakere er under press. LO har allerede bedt myndighetene lage en offentlig utredning iom problemet knyttet til personvern i arbeidslivet.
Vi har fått god respons på vår forespørsel og det jobbes nå for å finne en møtedato som passer både for oss i LO og for berørte departementer.
Her er noen eksempler på mediedekningen av lanseringen av rapporten:
Frifagbevegelse
Aftenposten
Dagsavisen
Dagbladet
NRK
Den viser at personvern for norske arbeidstakere er under press. LO har allerede bedt myndighetene lage en offentlig utredning iom problemet knyttet til personvern i arbeidslivet.
Vi har fått god respons på vår forespørsel og det jobbes nå for å finne en møtedato som passer både for oss i LO og for berørte departementer.
Her er noen eksempler på mediedekningen av lanseringen av rapporten:
Frifagbevegelse
Aftenposten
Dagsavisen
Dagbladet
NRK
fredag 13. august 2010
Ørjasæters arbeidsmiljø
I en kommentar til Geir Runar Karlsens bok om "Det regulerte arbeidsmiljø" kommer Elin Ørjasæter med noen påstander og betraktninger som ikke kan stå uimotsagt.
For det første viser hun til mitt utsagn i Aftenposten om at "Det må aldri være tvil om at arbeidsgiver har ansvar for arbeidsmiljøet". Videre skriver hun at : " Det Trine Lise Sundnes og resten av LO overser er at ordet "arbeidsmiljø" nå dekker alt fra farlige kjemikalier, der sjefen bør ha ansvaret, til områder han ikke bør lastes for, som den enkeltes motivasjon og velvære, til enhver tid".
Her tar Ørjasæter grunnleggende feil. LO overser på ingen måte mangfoldet som ligger i arbeidsmiljøbegrepet – og bruken av dette i arbeidsmiljøloven. Det er et resultat av en ønsket politikk! Og ja, det er riktig at begrepet arbeidsmiljø , psykososialt arbeidsmiljø, trakassering, med mer ikke er så presise begreper som for eksempel kjemiske stoffer, som kan klassifiseres og som det kan utarbeides detaljerte rutiner for håndtering av.
Som på mange andre områder, kan det være nødvendig for forståelsen og praktiseringen av lovbestemmelsene at de følges opp av forskrifter og veiledninger. En gjennomgang av dagens forskrifter viser at det fysisk/kjemiske arbeidsmiljøområde er langt bedre dekket enn det psykososiale. Opplæring er også sentralt, både for arbeidsgiver og arbeidstakere. Dette har vært saker som LO har satt på dagsorden i lang tid. Lykkes vi i vårt mål om bedre forskrifts- og veiledningsdekking for det psykososialt arbeidsmiljøområdet vil virksomhetene kanskje lykkes bedre med å selv løse sine arbeidsmiljøproblemer uten hyppig bruk av dyre eksterne konsulenter.
Vi har levd en stund med begreper som "psykososialt arbeidsmiljø". Virksomhetenes oppmerksomhet på dette området er langt større i norsk arbeidsliv nå, enn det var den gang "psykososialt arbeidsmiljø" kom inn i arbeidsmiljøloven i 1977. Både arbeidsgiver og arbeidstaker vil nyte godt av en arbeidsplass med aktiv medvirkning fra de ansatte, et miljø der det er tillit, åpenhet, høyt under taket, og der ledelsen evner å håndtere konflikter på en god måte. Dette har vesentlig verdi både menneskelig sett og også for muligheter til å gjøre en god jobb. Disse begrepene som Ørjasæter så lett kaster fra seg, bør derfor tvert om få enda større oppmerksomhet, slik at arbeidsgiver og arbeidstaker kan jobbe sammen mot felles mål.
Les Elin Ørjasæters kommentar her
For det første viser hun til mitt utsagn i Aftenposten om at "Det må aldri være tvil om at arbeidsgiver har ansvar for arbeidsmiljøet". Videre skriver hun at : " Det Trine Lise Sundnes og resten av LO overser er at ordet "arbeidsmiljø" nå dekker alt fra farlige kjemikalier, der sjefen bør ha ansvaret, til områder han ikke bør lastes for, som den enkeltes motivasjon og velvære, til enhver tid".
Her tar Ørjasæter grunnleggende feil. LO overser på ingen måte mangfoldet som ligger i arbeidsmiljøbegrepet – og bruken av dette i arbeidsmiljøloven. Det er et resultat av en ønsket politikk! Og ja, det er riktig at begrepet arbeidsmiljø , psykososialt arbeidsmiljø, trakassering, med mer ikke er så presise begreper som for eksempel kjemiske stoffer, som kan klassifiseres og som det kan utarbeides detaljerte rutiner for håndtering av.
Som på mange andre områder, kan det være nødvendig for forståelsen og praktiseringen av lovbestemmelsene at de følges opp av forskrifter og veiledninger. En gjennomgang av dagens forskrifter viser at det fysisk/kjemiske arbeidsmiljøområde er langt bedre dekket enn det psykososiale. Opplæring er også sentralt, både for arbeidsgiver og arbeidstakere. Dette har vært saker som LO har satt på dagsorden i lang tid. Lykkes vi i vårt mål om bedre forskrifts- og veiledningsdekking for det psykososialt arbeidsmiljøområdet vil virksomhetene kanskje lykkes bedre med å selv løse sine arbeidsmiljøproblemer uten hyppig bruk av dyre eksterne konsulenter.
Vi har levd en stund med begreper som "psykososialt arbeidsmiljø". Virksomhetenes oppmerksomhet på dette området er langt større i norsk arbeidsliv nå, enn det var den gang "psykososialt arbeidsmiljø" kom inn i arbeidsmiljøloven i 1977. Både arbeidsgiver og arbeidstaker vil nyte godt av en arbeidsplass med aktiv medvirkning fra de ansatte, et miljø der det er tillit, åpenhet, høyt under taket, og der ledelsen evner å håndtere konflikter på en god måte. Dette har vesentlig verdi både menneskelig sett og også for muligheter til å gjøre en god jobb. Disse begrepene som Ørjasæter så lett kaster fra seg, bør derfor tvert om få enda større oppmerksomhet, slik at arbeidsgiver og arbeidstaker kan jobbe sammen mot felles mål.
Les Elin Ørjasæters kommentar her
onsdag 16. juni 2010
Anstendig arbeid i private hjem
Da er komiteen for anstendig arbeid for arbeidstakere i private hjem ferdig med sitt arbeid på årets ILO – konferanse.
Arbeidstakergruppen har hatt god støtte fra majoriteten av regjeringene, også den norske, og resultatet av årets forhandlinger ble godt. Spesielt viktig var det at det ble flertall for en konvensjon supplert av en rekommandasjon. Arbeidsgiverne var desto mer skuffet da de ønsket seg et mer uforpliktende instrument gjennom å utvikle en rekommandasjon.
Da vedtaket var et faktum, brøt det ut elleville gledesscener blant både NGO’er og fagforeningstillitsvalgte fra Asia, Latin-Amerika og Afrika, en ikke helt god tone under ILO – forhandlinger. Så det ble en advarsel om at dette ikke måtte gjenta seg.
Arbeidstakerne er også fornøyd med de mange viktige vedtak som ble gjort på definisjonen av arbeidstaker i private hjem, retten til skriftlig arbeidskontrakt, minstealder, arbeidstid, hviletid, betalt ferie, helse-, miljø og sikkerhet og sosial beskyttelse.
Sluttbehandlingen av konvensjonen skjer imidlertid på neste års konferanse, så her kan man ikke hvile på foreløpige seire. Arbeidsgiverne er ikke fornøyd med resultatet av årets forhandlinger, så de har lovt å komme tilbake men flere og bedre begrunnede forslag til ILO – konferansen i 2011.
Arbeidstakerne har derfor et stykke arbeid å gjøre det kommende året, spesielt hva angår drøftinger og avklaringer nasjonalt, men også gjennom å holde god kontakt med fagforeningskolleger for å holde motivasjon og lobbying oppe. Bare gjennom systematisk arbeid kan vi neste år lykkes i å få forhandlet fram en sterk konvensjon som kan gi millioner av arbeidstakere, de fleste kvinner, anstendige arbeidsforhold.
Les mer om anstendig arbeid for arbeidstakere i private hjem her.
Arbeidstakergruppen har hatt god støtte fra majoriteten av regjeringene, også den norske, og resultatet av årets forhandlinger ble godt. Spesielt viktig var det at det ble flertall for en konvensjon supplert av en rekommandasjon. Arbeidsgiverne var desto mer skuffet da de ønsket seg et mer uforpliktende instrument gjennom å utvikle en rekommandasjon.
Da vedtaket var et faktum, brøt det ut elleville gledesscener blant både NGO’er og fagforeningstillitsvalgte fra Asia, Latin-Amerika og Afrika, en ikke helt god tone under ILO – forhandlinger. Så det ble en advarsel om at dette ikke måtte gjenta seg.
Arbeidstakerne er også fornøyd med de mange viktige vedtak som ble gjort på definisjonen av arbeidstaker i private hjem, retten til skriftlig arbeidskontrakt, minstealder, arbeidstid, hviletid, betalt ferie, helse-, miljø og sikkerhet og sosial beskyttelse.
Sluttbehandlingen av konvensjonen skjer imidlertid på neste års konferanse, så her kan man ikke hvile på foreløpige seire. Arbeidsgiverne er ikke fornøyd med resultatet av årets forhandlinger, så de har lovt å komme tilbake men flere og bedre begrunnede forslag til ILO – konferansen i 2011.
Arbeidstakerne har derfor et stykke arbeid å gjøre det kommende året, spesielt hva angår drøftinger og avklaringer nasjonalt, men også gjennom å holde god kontakt med fagforeningskolleger for å holde motivasjon og lobbying oppe. Bare gjennom systematisk arbeid kan vi neste år lykkes i å få forhandlet fram en sterk konvensjon som kan gi millioner av arbeidstakere, de fleste kvinner, anstendige arbeidsforhold.
Les mer om anstendig arbeid for arbeidstakere i private hjem her.
tirsdag 15. juni 2010
Brudd på ILO-konvensjoner
I dag legger komiteen som behandler brudd på ILO konvensjonene fram sin rapport. I 10 dager har vi fått innblikk i og diskutert mange lands lovverk og praksis og brudd på ILO konvensjoner. Det være seg barnearbeid, situasjonen for fagforeninger og tillitsvalgte, situasjonen for urbefolkning, lønninger, tvangsarbeid eller diskriminering. Jeg skal forsøke å gi noen drypp fra diskusjonene omkring de ulike tema.
Først ut; Russland og diskriminering av kvinner – ILO konvensjon 111.
I Russland tar de vare på kvinnene sine, så godt vare på dem at det lovmessig eksisterer en liste over 456 yrker i 38 bransjer kvinner ikke kan inneha! Det vil si yrker arbeidsgiver ikke har lov til å ansette kvinner til. Dette dreier seg om hardt fysisk arbeid og arbeid med høy risiko for helse og sikkerhet, arbeid under jorda (bortsett fra lettere, ikke fysisk arbeid). Også arbeid som innebærer løfting over en maksimumsgrense er forbudt for kvinner.
Myndighetene argumenterer at det tross alt bare er snakk om 4 % av alle yrker og at disse kun representerer 2 % av økonomien, klargjørende for meg at det ikke kan dreie seg om arbeid med løft av spesielt tunge besteforeldre i helse- og omsorgstjenesten. Russiske myndigheter gjør et stort nummer av at dette ikke er diskriminering men omsorg for kvinners helse. Russisk fagbevegelse forsvarer listen, blant annet for å ”beskytte” kvinners reproduksjonsevne, altså å få barn. Mange kvinner vil finne det fornærmende å bli redusert til fødselskammer, men ikke i Russland – der er det omsorg.
Kvinner får altså ikke lov til å fritt velge yrke, dvs. det kan du som kvinne, bare du ikke velger ett av yrkene på lista! Enda mer oppsiktsvekkende er det at russisk fagbevegelse støtter dette. Arbeidsgiver kan gjøre unntak og ansette en kvinne i et yrke som står på lista, men da først etter at de har forsikret seg om at arbeidet er tilrettelagt for kvinner og at alle helse og sikkerhetsrisikoer er minimert, i tillegg må dette godkjennes av arbeidstilsynet og de offentlige helsemyndighetene. Jeg hadde jo håpet at arbeidsgiver var nødt til å tilrettelegge alt arbeid på en slik måte at helse og sikkerhets risiko minimeres, uavhengig av kjønn!
Komiteen som har behandlet brudd på ILO-konvensjonene her på ILO-konferansen konkluderer med at Russlands ”kvinne-liste” ikke er i tråd med konvensjonen og ber de endre sin lovgivning slik at begrensninger i yrkesdeltakelse ikke baserer seg på stereotype oppfatninger av kvinners kapasitet og rolle i samfunnet, men at eventuell beskyttelse strengt forholder seg til behov for tilrettelegging for gravide og ikke for kvinner som gruppe.
Først ut; Russland og diskriminering av kvinner – ILO konvensjon 111.
I Russland tar de vare på kvinnene sine, så godt vare på dem at det lovmessig eksisterer en liste over 456 yrker i 38 bransjer kvinner ikke kan inneha! Det vil si yrker arbeidsgiver ikke har lov til å ansette kvinner til. Dette dreier seg om hardt fysisk arbeid og arbeid med høy risiko for helse og sikkerhet, arbeid under jorda (bortsett fra lettere, ikke fysisk arbeid). Også arbeid som innebærer løfting over en maksimumsgrense er forbudt for kvinner.
Myndighetene argumenterer at det tross alt bare er snakk om 4 % av alle yrker og at disse kun representerer 2 % av økonomien, klargjørende for meg at det ikke kan dreie seg om arbeid med løft av spesielt tunge besteforeldre i helse- og omsorgstjenesten. Russiske myndigheter gjør et stort nummer av at dette ikke er diskriminering men omsorg for kvinners helse. Russisk fagbevegelse forsvarer listen, blant annet for å ”beskytte” kvinners reproduksjonsevne, altså å få barn. Mange kvinner vil finne det fornærmende å bli redusert til fødselskammer, men ikke i Russland – der er det omsorg.
Kvinner får altså ikke lov til å fritt velge yrke, dvs. det kan du som kvinne, bare du ikke velger ett av yrkene på lista! Enda mer oppsiktsvekkende er det at russisk fagbevegelse støtter dette. Arbeidsgiver kan gjøre unntak og ansette en kvinne i et yrke som står på lista, men da først etter at de har forsikret seg om at arbeidet er tilrettelagt for kvinner og at alle helse og sikkerhetsrisikoer er minimert, i tillegg må dette godkjennes av arbeidstilsynet og de offentlige helsemyndighetene. Jeg hadde jo håpet at arbeidsgiver var nødt til å tilrettelegge alt arbeid på en slik måte at helse og sikkerhets risiko minimeres, uavhengig av kjønn!
Komiteen som har behandlet brudd på ILO-konvensjonene her på ILO-konferansen konkluderer med at Russlands ”kvinne-liste” ikke er i tråd med konvensjonen og ber de endre sin lovgivning slik at begrensninger i yrkesdeltakelse ikke baserer seg på stereotype oppfatninger av kvinners kapasitet og rolle i samfunnet, men at eventuell beskyttelse strengt forholder seg til behov for tilrettelegging for gravide og ikke for kvinner som gruppe.
mandag 14. juni 2010
Noen bilder fra ILO-konferansen
Her er noen bilder fra ILO-konferansen:
Karin Enodd og jeg har mye å snakke om i
lunchen.
Pauser brukes til å skrive blogginnlegg.
Her leser jeg siste nummer av LO Aktuelt.
Karin Enodd og jeg har mye å snakke om i
lunchen.
Pauser brukes til å skrive blogginnlegg.
Her leser jeg siste nummer av LO Aktuelt.
Program mandag 14. Juni 2010
I dag er det to spennende debatter på ILO-konferansen.
I den første debatten skal et panel der blant annet ITUCs generalsekretær, Guy Ryder og USAs jobbminister deltar, diskutere hvordan sysselsetting kan bli et makroøkonomisk mål på linje med lav inflasjon.
I den andre debatten skal man blant annet diskutere hva slags rolle sysselsetting og sosial trygghet har for å realisere internasjonale utviklingsavtaler. I panelet finner vi blant annet representanter fra FN og fra diverse afrikanske, asiatiske og sør-amerikanske organisasjoner.
Dagens program i sin helhet finner du her.
I den første debatten skal et panel der blant annet ITUCs generalsekretær, Guy Ryder og USAs jobbminister deltar, diskutere hvordan sysselsetting kan bli et makroøkonomisk mål på linje med lav inflasjon.
I den andre debatten skal man blant annet diskutere hva slags rolle sysselsetting og sosial trygghet har for å realisere internasjonale utviklingsavtaler. I panelet finner vi blant annet representanter fra FN og fra diverse afrikanske, asiatiske og sør-amerikanske organisasjoner.
Dagens program i sin helhet finner du her.
torsdag 10. juni 2010
Middag med NHO og HSH
Skal spise middag med NHO og HSH i Geneve. Må spørre dem om hvorfor i all verden de ikke protesterte høylytt når kompisene deres insisterte på at verdens farligste land å være tillitsvalgt i ikke skulle behandles i komiteen som jobber med landenes etterlevelse av ILO-konvensjonene.
I dag ble enda en av våre fagforeningskamerater i Colombia skutt.
I dag ble enda en av våre fagforeningskamerater i Colombia skutt.
Program torsdag 10. juni
Her finner du dagens program.
Jeg skal holde innlegg i plenum ca kl 10.15. Jeg skal snakke om Gaza og uttalelsen fra Representantskapet i LO. Regner ikke med at alle synes det er like populært.
Plenumsdiskusjonen overføres live. Vil du se på kan du klikke her.
Jeg skal holde innlegg i plenum ca kl 10.15. Jeg skal snakke om Gaza og uttalelsen fra Representantskapet i LO. Regner ikke med at alle synes det er like populært.
Plenumsdiskusjonen overføres live. Vil du se på kan du klikke her.
onsdag 9. juni 2010
Arbeidstakergruppen reagerer på Israels angrep på båtkonvoien til Gaza
Arbeidstakerdelegatene på ILO-konferansen har dag vedtatt følgende uttalelse:
Arbeidstakerdelegatene som er samlet i Geneve i forbindelse med den 99. ILO’konferansen (juni 2010) er opprørt over angrepet fra israelske sikkerhetsstyrker 31. Mai 2010 på flåten av skip førte hjelpesendinger til folket i Gaza.
Vi fordømmer drapene på de ni personene og de mange sårende i angrepet.
Vi sender våre inderligste kondolanser til familiene til de som mistet livet og uttrykker et håp om at de som ble såret raskt og fullt ut vil bli friske.
Vi hilser velkommen solidariteten fra det internasjonale samfunnet etter angrepet på flåten av sivile båter som førte hjelpesendingene og peker på viktigheten av å gi diplomatisk, økonomisk og materiell støtte til det palestinske folk.
Vi appellerer om en full og uavhengig undersøkelse av fakta og krever at de som blir funnet ansvarlige for brudd på internasjonal lov blir stilt for retten.
Vi slår fast at vold og konfrontasjon ikke vil skape fred og rettferdighet for det palestinske eller israelske folk og vi ber dem om å gi avkall på vold og å forhandle fram en løsning som slår fast retten til begge parter til å eksistere som to uavhengige suverene stater.
Vi understreker viktigheten og nødvendigheten av fred til felles interesse for Palestina og Israel.
Vi ber om at blokaden av Gaza heves som et ledd i fredelig og uavhengig sameksistens.
Vi ber ILO om å øke innsatsen med å tilby teknisk og økonomisk støtte til det palestinske folk.
Geneve 5. Juni 2010
Arbeidstakerdelegatene som er samlet i Geneve i forbindelse med den 99. ILO’konferansen (juni 2010) er opprørt over angrepet fra israelske sikkerhetsstyrker 31. Mai 2010 på flåten av skip førte hjelpesendinger til folket i Gaza.
Vi fordømmer drapene på de ni personene og de mange sårende i angrepet.
Vi sender våre inderligste kondolanser til familiene til de som mistet livet og uttrykker et håp om at de som ble såret raskt og fullt ut vil bli friske.
Vi hilser velkommen solidariteten fra det internasjonale samfunnet etter angrepet på flåten av sivile båter som førte hjelpesendingene og peker på viktigheten av å gi diplomatisk, økonomisk og materiell støtte til det palestinske folk.
Vi appellerer om en full og uavhengig undersøkelse av fakta og krever at de som blir funnet ansvarlige for brudd på internasjonal lov blir stilt for retten.
Vi slår fast at vold og konfrontasjon ikke vil skape fred og rettferdighet for det palestinske eller israelske folk og vi ber dem om å gi avkall på vold og å forhandle fram en løsning som slår fast retten til begge parter til å eksistere som to uavhengige suverene stater.
Vi understreker viktigheten og nødvendigheten av fred til felles interesse for Palestina og Israel.
Vi ber om at blokaden av Gaza heves som et ledd i fredelig og uavhengig sameksistens.
Vi ber ILO om å øke innsatsen med å tilby teknisk og økonomisk støtte til det palestinske folk.
Geneve 5. Juni 2010
tirsdag 8. juni 2010
Barnearbeid i Usbekistan
Usbekistan er ett av landene i verden med utstrakt bruk av barnearbeid i forbindelse med innhøstingen av bomull. Bomullsplukking er hardt fysisk arbeid, hvor kontakt med kjemikalier som sprøytemidler, er en del av arbeidet. Usbekistan er verdens 3 største eksportør av bomull og er i den sammenheng ingen hvem som helst.
Usbekistan ratifiserte konvensjon 182 - Worst Forms of Child labour i 2008. Rapporter fra menneskerettighetsorganisasjoner, uavhengige journalister og fotografer fra bomullshøsten 2009 viser at barnearbeid og fremdeles benyttes i stort omfang og at myndighetene er direkte involvert. Kvoter for bomull blir sendt direkte fra de sentrale myndighetene i Tashkent til provinsene, og derfra til distriktsmyndighetene og utdanningsetatene. Rektorer blir pålagt kvoter for sin skole og barna får utdelt en daglig bomullskvote de er forventet å plukke. Hvert år sendes barna ut til bomullsmarkene for å plukke bomull i tre måneder.
Eksemplene på dette er mange. Elever på videregående i Yangiyul i Tashkentområdet blir tvangssendt til bomullsmarkene. I følge lokalbefolkningen har barn på bygdeskoler også blitt sendt av gårde. I Syrdarya har barn blitt sendt av gårde til bomullsmarkene. Selv om myndighetene opplyser at de har avgrenset innhøstingen til de over 14 år, finner reporterne barn ned i 12 og 13 års alder på markene.
I september i fjor hadde alle elevene fra skolene i Andijan blitt rekruttert til å delta i bomullsinnhøstingen rapporterte Central Asian News, i følge en ikke navngitt offentlig ansatt som ble intervjuet av Radio Ozodlik. Dette ble bekreftet fra en annen anonym kilde i det offentlige som opplyste at alle fra 8 til 11 klasse i hele regionen hadde blitt sendt for å plukke bomull.
I Ferghana ble en 13 årig jente intervjuet, som kunne fortelle at hun og klassekameratene hadde plukket bomull siden 20. september, og på slutten av sesongen, når det var kaldt var det vanskelig å plukke den daglige kvoten.
Utnyttelse av barn og voksne gjennom tvangsarbeid skjer ikke bare i Usbekistan, det skjer i hele bomullsindustrien, i hele verden. Bomull blir prosessert i foredlingssoner rundt om på kloden og ender til slutt opp hos tekstil manufakturene som ikke akkurat er kjent for bidra til anstendige arbeidsforhold.
En lærer i Tashkent blir sitert i en rapport; "Skolen vår må plukke 1 ½ tonn bomull hver dag – det er vår forpliktelse. Om vi vil eller ikke, er det ikke nok tid å gjøre det på. Vår administrator lovet oss at vi kunne få gå i slutten av oktober. Det er allerede november, og ingen vet når dette vil ende.
De mange rapportene fra ulike organisasjoner blir av myndighetene avskrevet som vås som de mener er igangsatt av land som også har interesser i bomullsindustrien.
Derfor er der bra at komiteen som behandler landenes etterlevelse av konvensjonene, Applikasjonskomiteen, i dag på konferansen bl.a. har vedtatt å sende en treparts utsending til Usbekistan som skal undersøke dette og følge innhøstingen.
Usbekistan ratifiserte konvensjon 182 - Worst Forms of Child labour i 2008. Rapporter fra menneskerettighetsorganisasjoner, uavhengige journalister og fotografer fra bomullshøsten 2009 viser at barnearbeid og fremdeles benyttes i stort omfang og at myndighetene er direkte involvert. Kvoter for bomull blir sendt direkte fra de sentrale myndighetene i Tashkent til provinsene, og derfra til distriktsmyndighetene og utdanningsetatene. Rektorer blir pålagt kvoter for sin skole og barna får utdelt en daglig bomullskvote de er forventet å plukke. Hvert år sendes barna ut til bomullsmarkene for å plukke bomull i tre måneder.
Eksemplene på dette er mange. Elever på videregående i Yangiyul i Tashkentområdet blir tvangssendt til bomullsmarkene. I følge lokalbefolkningen har barn på bygdeskoler også blitt sendt av gårde. I Syrdarya har barn blitt sendt av gårde til bomullsmarkene. Selv om myndighetene opplyser at de har avgrenset innhøstingen til de over 14 år, finner reporterne barn ned i 12 og 13 års alder på markene.
I september i fjor hadde alle elevene fra skolene i Andijan blitt rekruttert til å delta i bomullsinnhøstingen rapporterte Central Asian News, i følge en ikke navngitt offentlig ansatt som ble intervjuet av Radio Ozodlik. Dette ble bekreftet fra en annen anonym kilde i det offentlige som opplyste at alle fra 8 til 11 klasse i hele regionen hadde blitt sendt for å plukke bomull.
I Ferghana ble en 13 årig jente intervjuet, som kunne fortelle at hun og klassekameratene hadde plukket bomull siden 20. september, og på slutten av sesongen, når det var kaldt var det vanskelig å plukke den daglige kvoten.
Utnyttelse av barn og voksne gjennom tvangsarbeid skjer ikke bare i Usbekistan, det skjer i hele bomullsindustrien, i hele verden. Bomull blir prosessert i foredlingssoner rundt om på kloden og ender til slutt opp hos tekstil manufakturene som ikke akkurat er kjent for bidra til anstendige arbeidsforhold.
En lærer i Tashkent blir sitert i en rapport; "Skolen vår må plukke 1 ½ tonn bomull hver dag – det er vår forpliktelse. Om vi vil eller ikke, er det ikke nok tid å gjøre det på. Vår administrator lovet oss at vi kunne få gå i slutten av oktober. Det er allerede november, og ingen vet når dette vil ende.
De mange rapportene fra ulike organisasjoner blir av myndighetene avskrevet som vås som de mener er igangsatt av land som også har interesser i bomullsindustrien.
Derfor er der bra at komiteen som behandler landenes etterlevelse av konvensjonene, Applikasjonskomiteen, i dag på konferansen bl.a. har vedtatt å sende en treparts utsending til Usbekistan som skal undersøke dette og følge innhøstingen.
Decent Work for Domestic Workers
Det er ikke så lett å være heftig begeistret i et forum der mer formelle regler gjelder. På møtet der både arbeidstaker-, arbeidsgiver- og myndighetssiden er tilstede er det ikke lov til å klappe, eller vise med kroppsspråk eller lyder at du liker eller misliker noe.
Men da vi vant avstemmingen om en konvensjon var det vill begeistring blant representantene fra arbeidstakere som arbeider i private hjem. Disse kommer fra mange forskjellige land.. Da fikk de klar beskjed om at dette ikke gikk an. Vi håper bare at de blir fornøyd med den endelige konvensjonen, som først er klar etter neste års konferanse.
I dag har vi jobbet mye med definisjonen av hva som er arbeid i private hjem. Dette er sannelig vanskelig! Men vi opplever at myndighetene i svært mange land ønsker å få til en konvensjon som virkelig kan bety noe.
Men da vi vant avstemmingen om en konvensjon var det vill begeistring blant representantene fra arbeidstakere som arbeider i private hjem. Disse kommer fra mange forskjellige land.. Da fikk de klar beskjed om at dette ikke gikk an. Vi håper bare at de blir fornøyd med den endelige konvensjonen, som først er klar etter neste års konferanse.
I dag har vi jobbet mye med definisjonen av hva som er arbeid i private hjem. Dette er sannelig vanskelig! Men vi opplever at myndighetene i svært mange land ønsker å få til en konvensjon som virkelig kan bety noe.
lørdag 5. juni 2010
Skittent spill fra arbeidsgiversiden
Hvert år forhandler arbeidstakerne og arbeidsgiverne om hvilke 25 saker som skal diskuteres spesielt i Komiteen for Applikasjon av Standarder på ILO-konferansen. Disse sakene plukkes fra ekspertenes rapport, som baserer seg på regjeringenes tilbakemelding på hvordan konvensjonene etterleves både i lov og i praksis. Når regjeringene rapporterer til ekspertene kan både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden sende inn sine egne kommentarer. På den måten tydeliggjøres også hvordan etterlevelsen av konvensjonene fungerer i praksis.
Alle sakene som diskuteres er alvorlige saker, omhandlende manglende rettssikkerhet for tillitsvalgte, sabotering av fagforeningsarbeid, drap, trusler, fengslinger mv.
Forhandlerne hadde torsdag kveld kommet til enighet om en liste hvor begge parter hadde tapt noen vanskelige saker og vunnet noen, slik det ofte er i forhandlinger. Dagen etter trekker arbeidsgivers forhandler enigheten med begrunnelse at han har blitt overkjørt av sine egne.
De vil ikke ha Colombias brudd opp til behandling. De fleste vet at Colombia er et av verdens farligste land å være tillitsvalgt i. Hittil i år har 28 av våre kamerater blitt tatt av dage. Mange i Norge husker sikkert avsløringene om massegraven utenfor Macarena som Frifagbevegelse skrev om i mai, og som flere savnede tillitsvalgte kobles til. Varsleren, Johnny Hurtado tidligere tillitsvalgt, varslet om saken og ble kort tid etter drept.
Når arbeidsgiverne ville trekke seg fra enigheten og ha Colombia ut av listen, sa vi at dersom dette er tilfelle vil vi heller stemme over Colombia i plenum, rimelig sikre på god støtte fra mange regjeringer. Arbeidsgiversidens respons på dette var at de ville forlate salen slik at en avstemming ikke ville bli mulig!
Da gjenstår valget å akseptere listen uten Colombia, eller risikere at ingen saker blir diskutert på årets konferanse.
Jeg håper det finnes arbeidsgiverrepresentanter i deres gruppe som har ryggrad nok til å være tydelig overfor sin delegasjon at den type skittent spill er uakseptabelt. Kan jeg håpe på de norske?
Alle sakene som diskuteres er alvorlige saker, omhandlende manglende rettssikkerhet for tillitsvalgte, sabotering av fagforeningsarbeid, drap, trusler, fengslinger mv.
Forhandlerne hadde torsdag kveld kommet til enighet om en liste hvor begge parter hadde tapt noen vanskelige saker og vunnet noen, slik det ofte er i forhandlinger. Dagen etter trekker arbeidsgivers forhandler enigheten med begrunnelse at han har blitt overkjørt av sine egne.
De vil ikke ha Colombias brudd opp til behandling. De fleste vet at Colombia er et av verdens farligste land å være tillitsvalgt i. Hittil i år har 28 av våre kamerater blitt tatt av dage. Mange i Norge husker sikkert avsløringene om massegraven utenfor Macarena som Frifagbevegelse skrev om i mai, og som flere savnede tillitsvalgte kobles til. Varsleren, Johnny Hurtado tidligere tillitsvalgt, varslet om saken og ble kort tid etter drept.
Når arbeidsgiverne ville trekke seg fra enigheten og ha Colombia ut av listen, sa vi at dersom dette er tilfelle vil vi heller stemme over Colombia i plenum, rimelig sikre på god støtte fra mange regjeringer. Arbeidsgiversidens respons på dette var at de ville forlate salen slik at en avstemming ikke ville bli mulig!
Da gjenstår valget å akseptere listen uten Colombia, eller risikere at ingen saker blir diskutert på årets konferanse.
Jeg håper det finnes arbeidsgiverrepresentanter i deres gruppe som har ryggrad nok til å være tydelig overfor sin delegasjon at den type skittent spill er uakseptabelt. Kan jeg håpe på de norske?
Decent Work for Domestic Workers – dramatikk i komiteen!
Nå er komiteen for anstendig arbeid for arbeidstakere i private hjem godt i gang med sitt arbeid med en konvensjon og rekommandasjon - en nyvinning for en gruppe som ofte utnyttes og som er usynliggjort i samfunnet. En gruppe som globalt utgjør minst 100 millioner arbeidstakere hvorav 90 millioner er kvinner.
Arbeidsgiverne i komiteen jobber hardt for å unngå forpliktende reguleringer på dette området (en konvensjon). De fremmet i går et forslag om at det beste instrumentet for denne gruppen ville være en rekommandasjon, som ikke er bindende på samme måte som en konvensjon. Forslaget utløste mye dramatikk!
Da forslaget kom opp til votering viste det seg at flere regjeringsrepresentanter ikke var til stede og flertallet for en konvensjon var usikkert. Den brasilianske regjeringsrepresentanten fikk imidlertid med hjelp av flere andre regjeringsrepresentanter i en viss fart sørget for å få en votering om å utsette voteringen. Etter en stemmegivning med navneopprop ble det flertall for å utsette voteringen med 15 minutter, men da hadde det allerede gått nesten en time!
Det gikk heldigvis bra. Forslaget om en rekommandasjon falt og nå starter forhandlingene om innholdet i konvensjonen og dragkampen om hvor sterk den skal bli. Fra vår side er vi opptatt av å sikre arbeidstakervern på lik linje med andre arbeidstakere.
Den norske regjeringen har hatt gode innlegg i komiteen. Karin Enodd og Wenche Thomsen er våre representanter i komiteen for ”Decent Work for Domestic Workers” og kjemper på våre vegne.
Arbeidsgiverne i komiteen jobber hardt for å unngå forpliktende reguleringer på dette området (en konvensjon). De fremmet i går et forslag om at det beste instrumentet for denne gruppen ville være en rekommandasjon, som ikke er bindende på samme måte som en konvensjon. Forslaget utløste mye dramatikk!
Da forslaget kom opp til votering viste det seg at flere regjeringsrepresentanter ikke var til stede og flertallet for en konvensjon var usikkert. Den brasilianske regjeringsrepresentanten fikk imidlertid med hjelp av flere andre regjeringsrepresentanter i en viss fart sørget for å få en votering om å utsette voteringen. Etter en stemmegivning med navneopprop ble det flertall for å utsette voteringen med 15 minutter, men da hadde det allerede gått nesten en time!
Det gikk heldigvis bra. Forslaget om en rekommandasjon falt og nå starter forhandlingene om innholdet i konvensjonen og dragkampen om hvor sterk den skal bli. Fra vår side er vi opptatt av å sikre arbeidstakervern på lik linje med andre arbeidstakere.
Den norske regjeringen har hatt gode innlegg i komiteen. Karin Enodd og Wenche Thomsen er våre representanter i komiteen for ”Decent Work for Domestic Workers” og kjemper på våre vegne.
fredag 4. juni 2010
Program fredag 4. juni
I dette dokumentet kan du lese om dagens program. Og her kan du lese åpningstalen til Genraldirektør Juan Somavia
torsdag 3. juni 2010
onsdag 2. juni 2010
Årets ILO-konferanse er i gang
I dag, 2. juni startet årets ILO-konferanse i Geneve. Den varer til 18. juni, og er ILO-konferanse nr 99.
Hvert medlemsland er representert med to representanter fra regjeringen, en fra arbeidstakersiden og en fra arbeidsgiversiden. Jeg er delegat fra arbeidstakersiden i Norge. I tillegg sitter jeg i Governing Body (ILOs styre) som representant for de nordiske landene.
På denne bloggen finner du informasjon om hva som skjer på konferansen. Jeg vil oppdatere bloggen jevnlig under konferansen. Send meg gjerne spørsmål og kommentarer via bloggen.
Hovedsakene på denne konferansen gang er Decent Work for domestic worker og HIV/AIDS i arbeidslivet.
Du kan følge ILO-konferansen her
Hvert medlemsland er representert med to representanter fra regjeringen, en fra arbeidstakersiden og en fra arbeidsgiversiden. Jeg er delegat fra arbeidstakersiden i Norge. I tillegg sitter jeg i Governing Body (ILOs styre) som representant for de nordiske landene.
På denne bloggen finner du informasjon om hva som skjer på konferansen. Jeg vil oppdatere bloggen jevnlig under konferansen. Send meg gjerne spørsmål og kommentarer via bloggen.
Hovedsakene på denne konferansen gang er Decent Work for domestic worker og HIV/AIDS i arbeidslivet.
Du kan følge ILO-konferansen her
ILO-konferansens tekniske emner
Her følger informasjon om de tekniske emnene som skal behandles på ILO-konferansen og de norske hovedsammenslutningenes hovedposisjoner på de forskjellige temaene.
1. Finanskomitéen
Finanskomitéen er bedt om å undersøke finansielle og administrative spørsmål som Governing Body vil ha oppmerksomhet på.
2. Komité om HIV/AIDS and the world of work
HIV/AIDS er på dagsordenen for andre års behandling og hvor komiteens mål er å komme fram til en rekkomandasjon på HIV/AIDS.
Medlem: Åshild Olaussen (Unio), varamedlem: Alice Siame Gondwe (LO). Rådgiver Lizzie Thorkildsen (YS)
3. Komitéen om Domestic Workers
At Decent Work for Domestic Workers er på dagsordenen skyldes press fra arbeidstakersiden.
Formålet med ILO-forhandlingene 2010/2011 er å skape minimumsrettigheter for Domestic Workers, fortrinnsvis gjennom en konvensjon og en rekommandasjon.
Medlem: Karin Enodd (LO), varamedlem: Wenche Thomsen (LO)
4. Komitéen for strategiske mål for sysselsettingen
Det legges opp til at debatten i komiteen har flere formål:
En generell debatt om den globale sysselsettingssituasjonen.
Hva kan ILO aktivt bidra med for å fremme sysselsettingen globalt
Utarbeidelse av en såkalt "kjerneliste"
Medlem: Dag Bjørnar Jonsrud (YS), varamedlem: Lizzie Thorkildsen (YS)
5. Applikasjonskomitéen
Som et fast punkt på konferansen dagsorden samles Applikasjonskomitéen hvert år for å gjennomgå mottatte rapporter om ratifisering av ILO-konvensjoner og brudd på disse.
Nytt av året er at komiteen skal diskutere rammer for sysselsetting og dens konklusjoner skal avhendes komiteen for strategier for sysselsetting.
Applikasjonskomitéen behandler hvert år 25 individuelle saker på landnivå og utvelgelse av
sakene skjer etter forhandling mellom arbeidslivets parter. Sakene plukkes fra ekspertkomiteens rapport som finnes på : http://www.ilo.org/global/What_we_do/Officialmeetings/ilc/ILCSessions/98thSession/ReportssubmittedtotheConference/lang--en/docName--WCMS_123424/index.htm
I år er det relativ stor oppmerksomhet på en sak fra England som omhandler innskrenkninger i streikeretten begrunnet i EU-domstolens avgjørelse om Viking og Laval-sakene.
Øvrige emner:
Burma
Befolkningen i Burma er frarøvet sine friheter og rettigheter, og krenkelser av menneskerettighetene er utbredt. Politiske fengslinger, tvangsarbeid, vilkårlige arrestasjoner, tvangsflytting av folk og bruk av barnesoldater er vanlig.
ILO-konferansen vedtok i 2000 en resolusjon om Burma for overtredelse av konvensjon nummer 29 (forbud mot tvangsarbeid), samt manglende etterlevelse av en rekke henstillinger.
Det er i 2010 fremlagt en ny rapport om situasjonen i Burma, og det vil bli avholdt en egen sesjon om Burma i applikasjonskomiteen under konferansen i 2010.
De palestinske områdene
Generaldirektøren utarbeider hvert år en rapport om forholdene for arbeidstakere i Gaza, Vestbredden inkludert Øst-Jerusalem og Golan-høydene. Bakgrunn for rapporten er en resolusjon vedtatt av ILO-konferansen i 1980.
Andre land
Andre landspørsmål som kan bli reist under konferansen er f eks Hviterussland, Swaziland og Zimbabwe.
Medlem: Trine Lise Sundnes (LO), varamedlem: Nina Mjøberg (LO)
HOVEDPOSISJONER PÅ TEMAER TIL ILO – KONFERANSEN 2. – 18. JUNI 2010
YS, Unio og LO har drøftet hovedposisjonene for temaene til årets ILO – konferanse; "Decent Work for Domestic Workers", "HIV/AIDS" og "Employment"
Hovedposisjoner knyttet til "Decent work for domestic workers"
Forslaget fra administrasjonen om både en konvensjon og en rekommandasjon baserer seg på et flertall blant de som har svart. LO, Unio og YS er opptatt av at enda flere regjeringen gir klare tilbakemeldinger om både rekommandasjon og konvensjon.
Våre hovedposisjoner: DefinisjonAdministrasjonens definisjon av "Domestic worker": "any person engaged in domestic work for renumeration" . I spørreskjemaet i Rapport 1, sto det også - Whether on fulltime or part –time basis. Dette henger nært sammen med omfangsbestemmelsen.
Omfang
I omfangsbestemmelsen § 5 første ledd åpnes det for at det skal bli mulig å ekskludere helt eller delvis begrensede kategorier av arbeidstakere hvis det å inkludere dem vil føre til "særlige problemer av betydelig art". I andre ledd "dempes" dette noe ved at de landene som ekskluderer noen grupper må rapportere dette samt spesifisere tiltak som kan inkludere dem. (Side 418)
Vi er skeptiske til den type unntaksbestemmelser, som betyr at mulighetene for unntak blir for vide og i tillegg det settes ikke noen grenser for hvem som kan unntas. Formuleringen i unntaksbestemmelsen bør derfor tas ut, eventuelt omarbeides.
Henvisning til nasjonale lover og regler og avtaleverk.
I forslaget vises det ofte til nasjonale lover og regler. I noen sammenhenger er dette greit. I andre sammenhenger bør det vurderes om konvensjonen bør inneholde noen konkrete bestemmelser. I land der det ikke er regler for domestic workers , eller reglene er dårlige, vil ikke slike henvisninger ha noen verdi.
Gjennomgående rettigheter i konvensjonen/rekommendasjonen:
"Domestic workers" skal være omfattet av de samme grunnleggende prinsipper og rettigheter som andre arbeidstakere.
Arbeidstakere som bor i arbeidsgivers hjem bør ha en særskilt beskyttelse med hensyn til privatliv og trygghet .
Konvensjonen må tydeliggjøre arbeidstakernes rett til trygderettigheter , inklusive fødsels- og mødrepermisjon.
"Domestic workers" må inkluderes i alle eksisterende og kommende ILO-instrumenter og i nasjonale lover, forskrifter og avtaler der dette er relevant
Spesielle problemstillinger knyttet til au-pairsUtgangspunktet for au-pairs er kulturutveksling der au-pair-en ufører enklere husarbeid og pass av barn. I mange tilfeller arbeider imidlertid disse personene som ordinære "domestic workers" både i forhold til omfang av arbeid/arbeidstid og pga manglende mulighet til kulturutveksling.
Det er behov for konkret oversikt over omfanget av au-pairs, formidlingsrutinene for disse og hva slags arbeid de settes til. Konvensjonen bør pålegge medlemslandene å opprette et sentralt register med pliktig registrering av au-pairs, enten de er formidlet privat eller via formidlingsbyråer.
Det bør videre avklares:
I de tilfeller au-pair ordningen ikke fungerer som kulturutveksling må au-pairen gis fulle arbeidstakerrettigheter. Alternativt må ordningen avskaffes.
Myndighetene bør pålegges å utarbeide klare retningslinjer for oppgaver, tidsbruk osv, og det etableres et apparat som kan føre tilsyn med at reglene overholdes.
Akkreditering av formidlingsbyråene og at de får et visst ansvar for å sørge for at de plasserer de unge i hjem som tilfredsstiller myndighetenes krav.
Det bær være en øvre aldersgrense på 25 år for kulturutveksling.
"HIV/AIDS and the world of work - Standard setting, second discussion, with a view to the
Administrasjonen har utarbeidet et forslag til tekst basert på konklusjonene fra konferansen i fjor og høringen som ble avholdt i fjor høst. Vår vurdering er at forslaget slik det nå foreligger er godt. LO, Unio og YS er opptatt av at nålydende tekst beholdes i størst mulig grad gjennom forhandlingene og ikke svekkes..
Våre hovedposisjoner:
Vi mener den foreliggende teksten er et tilfredsstillende grunnlag for diskusjonen/forhandlingene som skal foregå på årets konferanse
Vi ønsker en rekommandasjon med en så forpliktende tekst som mulig . Vi har tidligere kommentert at vi er uenige med norske myndigheter som ønsker en mindre forpliktende ordlyd, jfr. rapporteringen.
Administrasjonen har med støtte fra arbeidstakersiden fjernet en del av teksten som lå i konklusjonen fra forrige konferanse. Dette gjelder §25 i den teksten som nå foreligger (§ 29 i konklusjonene fra i fjor). Teksten som ble fjernet lyder: "Workers and job applicants should not be required to disclose HIV-related information about themselves or others, except in very exceptional and specific cases determined by reasons of occupational safety and health as defined in national legislation that is established in consultation with employers’ and workers’ organizations". Dette støttes av den norske arbeidstakersiden.
Det er viktig at konsultasjon med de ansatte og medbestemmelsen som må ligger inne i dokumentet beholdes.
Oppfølgingen av rekommandasjonen må sikres gjennom trepartssamarbeid (ligger nå inne i teksten, etter høringsrunden)
Ansatte i helsesektoren må nevnes eksplisitt som en gruppe som gjennom sin profesjon utsettes for potensiell risiko for HIV-infeksjon (ligger nå inne i teksten, etter høringsrunden)
General survey concerning Employment instruments
Rapporten som er utarbeidet for denne komitéen er tredelt. Først gis det en presentasjon av de seks instrumentene i form av når og hvordan de er blitt til, deretter gis det en presentasjon av medlemslandenes rapporter på i hvilken grad og hvordan instrumentene er ratifisert og implementert samt hvilke behov det anses å være for å få støtte til videreutvikling av instrumentene i den enkelte land og hvorvidt instrumentene hensiktsmessig kunne vært oppdatert. Til slutt gis det en oppsummering av undersøkelsen med antydning om veien videre. I det følgende er det denne delen av rapporten som kommenteres mht. utgangspunkt for norsk arbeidstakerside sin posisjon for arbeidet under ILOs 99. arbeidskonferanse.
Rapporten presenterer data vedrørende de seks sentrale ILO-instrumenter knyttet til sysselsetting:
Konvensjon nr. 122 om Arbeidsmarkedspolitikk fra 1964
Konvensjon nr. 142 om HR-utvikling fra 1975
Konvensjon nr. 88 om Arbeidsmarkedstjenester fra 1948
Konvensjon nr. 181 om Private arbeidsformidlingsbyråer fra 1997
Rekommandasjon nr. 189 om Arbeidsplassutvikling i små og mellomstore bedrifter fra 1998
Rekommandasjon nr. 193 om Fremme av kooperativer fra 2000
Det er hensiktsmessig å sette de ulike instrumentene inn i en sammenheng med både Philadelphiadeklarasjonen fra 1944, som slo fast at ILOs målsetting om å bidra til at verdens land oppnår full sysselsetting og økt levestandard. Menneskerettighetskonvensjonen fra 1948 slår videre fast at; "alle har rett til arbeid, fritt valg av arbeid, til rettferdige og gode arbeidsforhold og vern mot arbeidsledighet".
Det fremheves tre politikkområder for redusert arbeidsledighet:
Identifisere og etablere mål for økt arbeidsintensitivitet i økonomisk vekst.
Økt oppmerksomhet for fremme av sysselsetting på landsbygda.
Tilby finansieringsordninger for fremme av entreprenørskap hos ungdom og kvinner.
De to første punktene er viktigst og kvinner og unges situasjon bør i sterkere grad innarbeides her. Erfaring viser at fokus på entreprenørskap, særlig i utviklingsland, blir brukt til å tilsløre reelle arbeidsforhold ved å kalle arbeidstakere for entreprenører. rapportens anbefaling om dybdestudier av arbeidsledighet i utviklingsland må knyttes til konkrete tiltak.
Det fokuserer også på ungdomsarbeidsledigheten, særlig langtidsledig ungdom. Ungdomsarbeidsledigheten har de siste to årene eksplodert rundt om i verden. Det blir derfor viktig å løfte dette som et viktig tema i komiteens.
Økt arbeidsmigrasjon og forekomsten av stadig flere multinasjonale selskaper krever at løsningen på den økonomiske krisen og dermed også sysselsettingsinstrumenter blir grenseoverskridende.
LO, Unio og YS støtter opp omrapportens uttalelse om tre grunnleggende skritt som fører til fullt produktivt og fritt valgt arbeid:
Medlemslandene må bygge opp nødvendige institusjoner og vedta forpliktende arbeidsprogrammer som sikrer full sysselsetting. Her blir det viktig å vise til konvensjon nr. 88 og nr. 181. Konvensjon nr. 122 oppfordrer medlemslandene til å etablere aktive arbeidsmarkedsinstrumenter som evalueres jevnlig opp mot målet om full sysselsetting.
Medlemslandene skal dessuten støtte opplæring for arbeidstakere jfr. Konvensjon nr. 142, fremme utvikling av kooperativer, jfr. Rekommandasjon nr. 193. Dette er viktig mht. jobbskaping, integrering og fattigdomsbekjempelse., dessuten fremme utvikling av små- og mellomstore bedrifter (SMEs), da disse har stor betydning i fattigdomsbekjempelse gjennom jobbskaping jfr. Rekommandasjon nr. 189.
LO, Unio og YS støtter dessuten følgende:
Konvensjon nr. 142 sin understreking av gjensidigheten mellom retten til arbeid og rett til utdanning for alle. Samt konvensjonens understreking av arbeidet for å redusere misforholdet i kompetansenivå mellom ulike arbeidsmarkeder. I denne sammenheng er det også viktig å vise til Konvensjon 195 som identifiserer livslang læring som kritisk både for konkurranseevnen til bedrifter og arbeidstakernes sysselsettingsevne.
Henvisningen til Global Jobs Pact fra 2009 er viktig, ikke minst mht. å gi regjeringene grunnleggende verktøy til å etablere arbeidsstandarder som grunnlag for bærekraftig gjenoppbygging etter en økonomisk resesjon.
Fokus må også rettes inn mot det faktum at globalt rammes kvinner og andre svake arbeidstakergrupper hardest av den økonomiske nedturen. Rapporten viser at mange stater har iverksatt spesielle tiltak for å styrke sysselsettingsmuligheten for kvinner – men også for eldre arbeidstakere og for funksjonshemmede.
Trepartsarbeidets sterke betydning er viktig å fremheve. Ikke minst gjelder dette i budsjettmessige saker knyttet til arbeidsmarkedspolitikken.
1. Finanskomitéen
Finanskomitéen er bedt om å undersøke finansielle og administrative spørsmål som Governing Body vil ha oppmerksomhet på.
2. Komité om HIV/AIDS and the world of work
HIV/AIDS er på dagsordenen for andre års behandling og hvor komiteens mål er å komme fram til en rekkomandasjon på HIV/AIDS.
Medlem: Åshild Olaussen (Unio), varamedlem: Alice Siame Gondwe (LO). Rådgiver Lizzie Thorkildsen (YS)
3. Komitéen om Domestic Workers
At Decent Work for Domestic Workers er på dagsordenen skyldes press fra arbeidstakersiden.
Formålet med ILO-forhandlingene 2010/2011 er å skape minimumsrettigheter for Domestic Workers, fortrinnsvis gjennom en konvensjon og en rekommandasjon.
Medlem: Karin Enodd (LO), varamedlem: Wenche Thomsen (LO)
4. Komitéen for strategiske mål for sysselsettingen
Det legges opp til at debatten i komiteen har flere formål:
En generell debatt om den globale sysselsettingssituasjonen.
Hva kan ILO aktivt bidra med for å fremme sysselsettingen globalt
Utarbeidelse av en såkalt "kjerneliste"
Medlem: Dag Bjørnar Jonsrud (YS), varamedlem: Lizzie Thorkildsen (YS)
5. Applikasjonskomitéen
Som et fast punkt på konferansen dagsorden samles Applikasjonskomitéen hvert år for å gjennomgå mottatte rapporter om ratifisering av ILO-konvensjoner og brudd på disse.
Nytt av året er at komiteen skal diskutere rammer for sysselsetting og dens konklusjoner skal avhendes komiteen for strategier for sysselsetting.
Applikasjonskomitéen behandler hvert år 25 individuelle saker på landnivå og utvelgelse av
sakene skjer etter forhandling mellom arbeidslivets parter. Sakene plukkes fra ekspertkomiteens rapport som finnes på : http://www.ilo.org/global/What_we_do/Officialmeetings/ilc/ILCSessions/98thSession/ReportssubmittedtotheConference/lang--en/docName--WCMS_123424/index.htm
I år er det relativ stor oppmerksomhet på en sak fra England som omhandler innskrenkninger i streikeretten begrunnet i EU-domstolens avgjørelse om Viking og Laval-sakene.
Øvrige emner:
Burma
Befolkningen i Burma er frarøvet sine friheter og rettigheter, og krenkelser av menneskerettighetene er utbredt. Politiske fengslinger, tvangsarbeid, vilkårlige arrestasjoner, tvangsflytting av folk og bruk av barnesoldater er vanlig.
ILO-konferansen vedtok i 2000 en resolusjon om Burma for overtredelse av konvensjon nummer 29 (forbud mot tvangsarbeid), samt manglende etterlevelse av en rekke henstillinger.
Det er i 2010 fremlagt en ny rapport om situasjonen i Burma, og det vil bli avholdt en egen sesjon om Burma i applikasjonskomiteen under konferansen i 2010.
De palestinske områdene
Generaldirektøren utarbeider hvert år en rapport om forholdene for arbeidstakere i Gaza, Vestbredden inkludert Øst-Jerusalem og Golan-høydene. Bakgrunn for rapporten er en resolusjon vedtatt av ILO-konferansen i 1980.
Andre land
Andre landspørsmål som kan bli reist under konferansen er f eks Hviterussland, Swaziland og Zimbabwe.
Medlem: Trine Lise Sundnes (LO), varamedlem: Nina Mjøberg (LO)
HOVEDPOSISJONER PÅ TEMAER TIL ILO – KONFERANSEN 2. – 18. JUNI 2010
YS, Unio og LO har drøftet hovedposisjonene for temaene til årets ILO – konferanse; "Decent Work for Domestic Workers", "HIV/AIDS" og "Employment"
Hovedposisjoner knyttet til "Decent work for domestic workers"
Forslaget fra administrasjonen om både en konvensjon og en rekommandasjon baserer seg på et flertall blant de som har svart. LO, Unio og YS er opptatt av at enda flere regjeringen gir klare tilbakemeldinger om både rekommandasjon og konvensjon.
Våre hovedposisjoner: DefinisjonAdministrasjonens definisjon av "Domestic worker": "any person engaged in domestic work for renumeration" . I spørreskjemaet i Rapport 1, sto det også - Whether on fulltime or part –time basis. Dette henger nært sammen med omfangsbestemmelsen.
Omfang
I omfangsbestemmelsen § 5 første ledd åpnes det for at det skal bli mulig å ekskludere helt eller delvis begrensede kategorier av arbeidstakere hvis det å inkludere dem vil føre til "særlige problemer av betydelig art". I andre ledd "dempes" dette noe ved at de landene som ekskluderer noen grupper må rapportere dette samt spesifisere tiltak som kan inkludere dem. (Side 418)
Vi er skeptiske til den type unntaksbestemmelser, som betyr at mulighetene for unntak blir for vide og i tillegg det settes ikke noen grenser for hvem som kan unntas. Formuleringen i unntaksbestemmelsen bør derfor tas ut, eventuelt omarbeides.
Henvisning til nasjonale lover og regler og avtaleverk.
I forslaget vises det ofte til nasjonale lover og regler. I noen sammenhenger er dette greit. I andre sammenhenger bør det vurderes om konvensjonen bør inneholde noen konkrete bestemmelser. I land der det ikke er regler for domestic workers , eller reglene er dårlige, vil ikke slike henvisninger ha noen verdi.
Gjennomgående rettigheter i konvensjonen/rekommendasjonen:
"Domestic workers" skal være omfattet av de samme grunnleggende prinsipper og rettigheter som andre arbeidstakere.
Arbeidstakere som bor i arbeidsgivers hjem bør ha en særskilt beskyttelse med hensyn til privatliv og trygghet .
Konvensjonen må tydeliggjøre arbeidstakernes rett til trygderettigheter , inklusive fødsels- og mødrepermisjon.
"Domestic workers" må inkluderes i alle eksisterende og kommende ILO-instrumenter og i nasjonale lover, forskrifter og avtaler der dette er relevant
Spesielle problemstillinger knyttet til au-pairsUtgangspunktet for au-pairs er kulturutveksling der au-pair-en ufører enklere husarbeid og pass av barn. I mange tilfeller arbeider imidlertid disse personene som ordinære "domestic workers" både i forhold til omfang av arbeid/arbeidstid og pga manglende mulighet til kulturutveksling.
Det er behov for konkret oversikt over omfanget av au-pairs, formidlingsrutinene for disse og hva slags arbeid de settes til. Konvensjonen bør pålegge medlemslandene å opprette et sentralt register med pliktig registrering av au-pairs, enten de er formidlet privat eller via formidlingsbyråer.
Det bør videre avklares:
I de tilfeller au-pair ordningen ikke fungerer som kulturutveksling må au-pairen gis fulle arbeidstakerrettigheter. Alternativt må ordningen avskaffes.
Myndighetene bør pålegges å utarbeide klare retningslinjer for oppgaver, tidsbruk osv, og det etableres et apparat som kan føre tilsyn med at reglene overholdes.
Akkreditering av formidlingsbyråene og at de får et visst ansvar for å sørge for at de plasserer de unge i hjem som tilfredsstiller myndighetenes krav.
Det bær være en øvre aldersgrense på 25 år for kulturutveksling.
"HIV/AIDS and the world of work - Standard setting, second discussion, with a view to the
Administrasjonen har utarbeidet et forslag til tekst basert på konklusjonene fra konferansen i fjor og høringen som ble avholdt i fjor høst. Vår vurdering er at forslaget slik det nå foreligger er godt. LO, Unio og YS er opptatt av at nålydende tekst beholdes i størst mulig grad gjennom forhandlingene og ikke svekkes..
Våre hovedposisjoner:
Vi mener den foreliggende teksten er et tilfredsstillende grunnlag for diskusjonen/forhandlingene som skal foregå på årets konferanse
Vi ønsker en rekommandasjon med en så forpliktende tekst som mulig . Vi har tidligere kommentert at vi er uenige med norske myndigheter som ønsker en mindre forpliktende ordlyd, jfr. rapporteringen.
Administrasjonen har med støtte fra arbeidstakersiden fjernet en del av teksten som lå i konklusjonen fra forrige konferanse. Dette gjelder §25 i den teksten som nå foreligger (§ 29 i konklusjonene fra i fjor). Teksten som ble fjernet lyder: "Workers and job applicants should not be required to disclose HIV-related information about themselves or others, except in very exceptional and specific cases determined by reasons of occupational safety and health as defined in national legislation that is established in consultation with employers’ and workers’ organizations". Dette støttes av den norske arbeidstakersiden.
Det er viktig at konsultasjon med de ansatte og medbestemmelsen som må ligger inne i dokumentet beholdes.
Oppfølgingen av rekommandasjonen må sikres gjennom trepartssamarbeid (ligger nå inne i teksten, etter høringsrunden)
Ansatte i helsesektoren må nevnes eksplisitt som en gruppe som gjennom sin profesjon utsettes for potensiell risiko for HIV-infeksjon (ligger nå inne i teksten, etter høringsrunden)
General survey concerning Employment instruments
Rapporten som er utarbeidet for denne komitéen er tredelt. Først gis det en presentasjon av de seks instrumentene i form av når og hvordan de er blitt til, deretter gis det en presentasjon av medlemslandenes rapporter på i hvilken grad og hvordan instrumentene er ratifisert og implementert samt hvilke behov det anses å være for å få støtte til videreutvikling av instrumentene i den enkelte land og hvorvidt instrumentene hensiktsmessig kunne vært oppdatert. Til slutt gis det en oppsummering av undersøkelsen med antydning om veien videre. I det følgende er det denne delen av rapporten som kommenteres mht. utgangspunkt for norsk arbeidstakerside sin posisjon for arbeidet under ILOs 99. arbeidskonferanse.
Rapporten presenterer data vedrørende de seks sentrale ILO-instrumenter knyttet til sysselsetting:
Konvensjon nr. 122 om Arbeidsmarkedspolitikk fra 1964
Konvensjon nr. 142 om HR-utvikling fra 1975
Konvensjon nr. 88 om Arbeidsmarkedstjenester fra 1948
Konvensjon nr. 181 om Private arbeidsformidlingsbyråer fra 1997
Rekommandasjon nr. 189 om Arbeidsplassutvikling i små og mellomstore bedrifter fra 1998
Rekommandasjon nr. 193 om Fremme av kooperativer fra 2000
Det er hensiktsmessig å sette de ulike instrumentene inn i en sammenheng med både Philadelphiadeklarasjonen fra 1944, som slo fast at ILOs målsetting om å bidra til at verdens land oppnår full sysselsetting og økt levestandard. Menneskerettighetskonvensjonen fra 1948 slår videre fast at; "alle har rett til arbeid, fritt valg av arbeid, til rettferdige og gode arbeidsforhold og vern mot arbeidsledighet".
Det fremheves tre politikkområder for redusert arbeidsledighet:
Identifisere og etablere mål for økt arbeidsintensitivitet i økonomisk vekst.
Økt oppmerksomhet for fremme av sysselsetting på landsbygda.
Tilby finansieringsordninger for fremme av entreprenørskap hos ungdom og kvinner.
De to første punktene er viktigst og kvinner og unges situasjon bør i sterkere grad innarbeides her. Erfaring viser at fokus på entreprenørskap, særlig i utviklingsland, blir brukt til å tilsløre reelle arbeidsforhold ved å kalle arbeidstakere for entreprenører. rapportens anbefaling om dybdestudier av arbeidsledighet i utviklingsland må knyttes til konkrete tiltak.
Det fokuserer også på ungdomsarbeidsledigheten, særlig langtidsledig ungdom. Ungdomsarbeidsledigheten har de siste to årene eksplodert rundt om i verden. Det blir derfor viktig å løfte dette som et viktig tema i komiteens.
Økt arbeidsmigrasjon og forekomsten av stadig flere multinasjonale selskaper krever at løsningen på den økonomiske krisen og dermed også sysselsettingsinstrumenter blir grenseoverskridende.
LO, Unio og YS støtter opp omrapportens uttalelse om tre grunnleggende skritt som fører til fullt produktivt og fritt valgt arbeid:
Medlemslandene må bygge opp nødvendige institusjoner og vedta forpliktende arbeidsprogrammer som sikrer full sysselsetting. Her blir det viktig å vise til konvensjon nr. 88 og nr. 181. Konvensjon nr. 122 oppfordrer medlemslandene til å etablere aktive arbeidsmarkedsinstrumenter som evalueres jevnlig opp mot målet om full sysselsetting.
Medlemslandene skal dessuten støtte opplæring for arbeidstakere jfr. Konvensjon nr. 142, fremme utvikling av kooperativer, jfr. Rekommandasjon nr. 193. Dette er viktig mht. jobbskaping, integrering og fattigdomsbekjempelse., dessuten fremme utvikling av små- og mellomstore bedrifter (SMEs), da disse har stor betydning i fattigdomsbekjempelse gjennom jobbskaping jfr. Rekommandasjon nr. 189.
LO, Unio og YS støtter dessuten følgende:
Konvensjon nr. 142 sin understreking av gjensidigheten mellom retten til arbeid og rett til utdanning for alle. Samt konvensjonens understreking av arbeidet for å redusere misforholdet i kompetansenivå mellom ulike arbeidsmarkeder. I denne sammenheng er det også viktig å vise til Konvensjon 195 som identifiserer livslang læring som kritisk både for konkurranseevnen til bedrifter og arbeidstakernes sysselsettingsevne.
Henvisningen til Global Jobs Pact fra 2009 er viktig, ikke minst mht. å gi regjeringene grunnleggende verktøy til å etablere arbeidsstandarder som grunnlag for bærekraftig gjenoppbygging etter en økonomisk resesjon.
Fokus må også rettes inn mot det faktum at globalt rammes kvinner og andre svake arbeidstakergrupper hardest av den økonomiske nedturen. Rapporten viser at mange stater har iverksatt spesielle tiltak for å styrke sysselsettingsmuligheten for kvinner – men også for eldre arbeidstakere og for funksjonshemmede.
Trepartsarbeidets sterke betydning er viktig å fremheve. Ikke minst gjelder dette i budsjettmessige saker knyttet til arbeidsmarkedspolitikken.
Program for årets ILO-konferanse
Da er årets konferanse i gang. Her følger litt info om hva som skjer under årets konferanse:
Dagsorden for Konferansen inneholder 3 faste overordnede punkter:
I. (a) Rapporter fra leder av styret (Governing Body) og generaldirektøren.
(b) Internasjonal rapport om oppfølgningen av ILO's erklæring om grunnleggende prinsipper og rettigheter på arbeidsplassen
II. Program, budsjett og andre spørsmål.
III. Informasjon og rapporter om anvendelsen av konvensjoner og rekommandasjoner.
I tillegg har Governing Body fastsatt følgende dagsordenspunkter for årets arbeidskonferanse:
IV. Anstendig arbeid for Domestic Workers
V. HIV/AIDS og arbeidslivet
VI. Debatt om de strategiske mål for sysselsettingen
VII. Revisjon av oppfølgingen av 1998 ILO - erklæringen om grunnleggende prinsipper og rettigheter på arbeidsplassen.
Den norske arbeidstakerdelegasjonen 2010
Trine Lise Sundnes, LO Delegat
Karin Enodd, LO Stedfortredende delegat
Wenche Thomsen, LO Rådgiver
Åshild Olaussen, UNIO Rådgiver
Dag Bjørnar Jonsrud, YS Rådgiver
Nina Mjøberg, LO Rådgiver
Lizzie Thorkildsen, YS Rådgiver
Lars Holmer-Hoven, UNIO Rådgiver (forfall)
Alice Siame Gondwe, LO Rådgiver
Program
Tirsdag 1. juni:
Møter i regjerings, arbeidsgiver og arbeidstakergrupper. Gruppene velger ledelse og stiller forslag om sammensetning av komiteer.
Onsdag 2. juni:
Offisiell åpning av konferansen klokken 10.00.
Kl. 11:30: Komiteene starter sitt arbeid.
Torsdag 10. juni:
Diskusjon i plenum om generaldirektørens rapport.
Fredag 11. juni:
Diskusjon i plenum om den globale rapporten om oppfølgning av ILO-erklæringen om grunnleggende prinsipper og rettigheter på arbeidsplassen.
Mandag 14. juni til fredag 18. juni:
Generell plenumsdiskusjon av rapportene fra leder av Governing Body og generaldirektøren.
Komiteenes rapporter vil bli forelagt for plenarforsamlingen til diskusjon fra tirsdag 15. juni.
Avslutningssermonien er fredag 18. juni.
Generaldirektørens rapport vil i år omhandle effektiv avskaffelse av barnearbeid. Den vil også omfatte et bilag om situasjonen for arbeidstakere i de okkuperte arabiske områder.
Generaldirektøren vil også legge fram en rapport om gjennomførelsen av programmet og de oppnådde resultater i 2009-2010.
Komiteene har daglige møter i tillegg til særmøter i Workers group som har møter kl. 9 – 10. (1. juni 3 – 6.30 pm), 3., 5., 7., 9., 11., 14., 16., 17 og, 18. juni. Konferansens møter og aktiviteter fremgår av Daily Bulletin som finnes på: http://www.ilo.org/global/What_we_do/Officialmeetings/ilc/ILCSessions/99thSession/lang--en/index.htm.
Den norske arbeidstakergruppen møtes kl. 7.30 tirsdager og torsdager i møterommet i hotellets første etasje.
Sosiale aktiviteter
Torsdag 3. juni kl. 20.30
Nordisk arbeidstakermiddag
Fredag 4. juni kl. 12.45
Lunsj med de norske deltakerne på Genèveskolen
Onsdag 9. Juni
Middag med Geneveskolen i Rolle
Torsdag 10. juni
Felles middag med NHO
Mandag 14. juni
Middag med statsråd/statssekretær
Dagsorden for Konferansen inneholder 3 faste overordnede punkter:
I. (a) Rapporter fra leder av styret (Governing Body) og generaldirektøren.
(b) Internasjonal rapport om oppfølgningen av ILO's erklæring om grunnleggende prinsipper og rettigheter på arbeidsplassen
II. Program, budsjett og andre spørsmål.
III. Informasjon og rapporter om anvendelsen av konvensjoner og rekommandasjoner.
I tillegg har Governing Body fastsatt følgende dagsordenspunkter for årets arbeidskonferanse:
IV. Anstendig arbeid for Domestic Workers
V. HIV/AIDS og arbeidslivet
VI. Debatt om de strategiske mål for sysselsettingen
VII. Revisjon av oppfølgingen av 1998 ILO - erklæringen om grunnleggende prinsipper og rettigheter på arbeidsplassen.
Den norske arbeidstakerdelegasjonen 2010
Trine Lise Sundnes, LO Delegat
Karin Enodd, LO Stedfortredende delegat
Wenche Thomsen, LO Rådgiver
Åshild Olaussen, UNIO Rådgiver
Dag Bjørnar Jonsrud, YS Rådgiver
Nina Mjøberg, LO Rådgiver
Lizzie Thorkildsen, YS Rådgiver
Lars Holmer-Hoven, UNIO Rådgiver (forfall)
Alice Siame Gondwe, LO Rådgiver
Program
Tirsdag 1. juni:
Møter i regjerings, arbeidsgiver og arbeidstakergrupper. Gruppene velger ledelse og stiller forslag om sammensetning av komiteer.
Onsdag 2. juni:
Offisiell åpning av konferansen klokken 10.00.
Kl. 11:30: Komiteene starter sitt arbeid.
Torsdag 10. juni:
Diskusjon i plenum om generaldirektørens rapport.
Fredag 11. juni:
Diskusjon i plenum om den globale rapporten om oppfølgning av ILO-erklæringen om grunnleggende prinsipper og rettigheter på arbeidsplassen.
Mandag 14. juni til fredag 18. juni:
Generell plenumsdiskusjon av rapportene fra leder av Governing Body og generaldirektøren.
Komiteenes rapporter vil bli forelagt for plenarforsamlingen til diskusjon fra tirsdag 15. juni.
Avslutningssermonien er fredag 18. juni.
Generaldirektørens rapport vil i år omhandle effektiv avskaffelse av barnearbeid. Den vil også omfatte et bilag om situasjonen for arbeidstakere i de okkuperte arabiske områder.
Generaldirektøren vil også legge fram en rapport om gjennomførelsen av programmet og de oppnådde resultater i 2009-2010.
Komiteene har daglige møter i tillegg til særmøter i Workers group som har møter kl. 9 – 10. (1. juni 3 – 6.30 pm), 3., 5., 7., 9., 11., 14., 16., 17 og, 18. juni. Konferansens møter og aktiviteter fremgår av Daily Bulletin som finnes på: http://www.ilo.org/global/What_we_do/Officialmeetings/ilc/ILCSessions/99thSession/lang--en/index.htm.
Den norske arbeidstakergruppen møtes kl. 7.30 tirsdager og torsdager i møterommet i hotellets første etasje.
Sosiale aktiviteter
Torsdag 3. juni kl. 20.30
Nordisk arbeidstakermiddag
Fredag 4. juni kl. 12.45
Lunsj med de norske deltakerne på Genèveskolen
Onsdag 9. Juni
Middag med Geneveskolen i Rolle
Torsdag 10. juni
Felles middag med NHO
Mandag 14. juni
Middag med statsråd/statssekretær
tirsdag 1. juni 2010
Frihandel med Colombia - Norge kan ikke være dårligere enn EU!
LO kongressen poengterte i mai 2009 at ” Colombia er verdens farligste land å være fagorganisert i. LO krever at det i en eventuell frihandelsavtale med Colombia blir referert til arbeidstaker- og menneskerettigheter i selve avtaleteksten”.
De siste 20 årene er flere tusen tillitsvalgte drept i Colombia. I 2009 ble 43 medlemmer av fagbevegelsen drept, og hittil i 2010 er 25 drept.
I slutten av april i år ble det oppdaget en massegrav i La Macarena, rett ved en av Colombias største millitæreleirer. I graven fant man ca 2000 lik, deriblant mange hundre tillitsvalgte som tidligere ”sporløst” har forsvunnet. Mannen som informerte offentligheten om massegraven, Johnny Hurtado, en tidligere tillitsvalgt, ble selv hentrettet kort tid etter at nyheten kom ut.
Internasjonal og norsk fagbevegelse har lenge arbeidet for at man ikke skal inngå frihandelsavtaler med Colombia uten at man benytter handel som et pressmiddel for å bedre grunnleggende rettigheter i landet. Norge signerte gjennom EFTA en frihandelsavtale i november 2008, men denne er ennå ikke ratifisert av Stortinget.
For litt over en uke siden ble frihandelsavtalen mellom EU og Colombia signert. LO fikk for få dager siden endelig en kopi av selve avtaleteksten. Det som er banebrytende er at EU i sin avtale har fått inn et eget velformulert kapittel om ”bærekraftig utvikling” som omhandler ILOs kjernekonvensjoner, miljø og menneskerettigheter. Et slikt kapittel eksisterer ikke i Norges avtale med Colombia, der grunnleggende rettigheter bare er nevnt i avtalens uforpliktende forord.
LO vil i ukene som kommer kjempe for at Norge ikke kan ratifisere en avtale som er svakere enn den EU har fått til. Lykkes vi med dette vil det medføre at avtalen må revideres og sendes tilbake til våre EFTA partnere og Colombia.
Om Colombia eller EFTA land som Sveits ikke vil godta denne typen endringer bør Norge avvise avtalen. Signalene Doris Leuthard, presidenten for den sveitsiske konfederasjonen ga i sin tale til ILO-konferansen i dag tyder på at Sveits vil jobbe for at ILOs kjernekonvensjoner innarbeides i de internasjonale handelssystemene på en slik måte at de blir mer enn papir
i handelssammenheng. Vi skal være bedre, ikke dårligere enn EU på dette området
De siste 20 årene er flere tusen tillitsvalgte drept i Colombia. I 2009 ble 43 medlemmer av fagbevegelsen drept, og hittil i 2010 er 25 drept.
I slutten av april i år ble det oppdaget en massegrav i La Macarena, rett ved en av Colombias største millitæreleirer. I graven fant man ca 2000 lik, deriblant mange hundre tillitsvalgte som tidligere ”sporløst” har forsvunnet. Mannen som informerte offentligheten om massegraven, Johnny Hurtado, en tidligere tillitsvalgt, ble selv hentrettet kort tid etter at nyheten kom ut.
Internasjonal og norsk fagbevegelse har lenge arbeidet for at man ikke skal inngå frihandelsavtaler med Colombia uten at man benytter handel som et pressmiddel for å bedre grunnleggende rettigheter i landet. Norge signerte gjennom EFTA en frihandelsavtale i november 2008, men denne er ennå ikke ratifisert av Stortinget.
For litt over en uke siden ble frihandelsavtalen mellom EU og Colombia signert. LO fikk for få dager siden endelig en kopi av selve avtaleteksten. Det som er banebrytende er at EU i sin avtale har fått inn et eget velformulert kapittel om ”bærekraftig utvikling” som omhandler ILOs kjernekonvensjoner, miljø og menneskerettigheter. Et slikt kapittel eksisterer ikke i Norges avtale med Colombia, der grunnleggende rettigheter bare er nevnt i avtalens uforpliktende forord.
LO vil i ukene som kommer kjempe for at Norge ikke kan ratifisere en avtale som er svakere enn den EU har fått til. Lykkes vi med dette vil det medføre at avtalen må revideres og sendes tilbake til våre EFTA partnere og Colombia.
Om Colombia eller EFTA land som Sveits ikke vil godta denne typen endringer bør Norge avvise avtalen. Signalene Doris Leuthard, presidenten for den sveitsiske konfederasjonen ga i sin tale til ILO-konferansen i dag tyder på at Sveits vil jobbe for at ILOs kjernekonvensjoner innarbeides i de internasjonale handelssystemene på en slik måte at de blir mer enn papir
i handelssammenheng. Vi skal være bedre, ikke dårligere enn EU på dette området
onsdag 19. mai 2010
Om ILO
ILO er FNs internasjonale særorganisasjon for arbeidslivet. FN sambandet har et eget informasjonskontor om ILO. Her finner du informasjon om arbeidsorganisasjonens virksomhet og om internasjonale arbeidslivsspørsmål.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
