Barnearbeid i Usbekistan

Usbekistan er ett av landene i verden med utstrakt bruk av barnearbeid i forbindelse med innhøstingen av bomull. Bomullsplukking er hardt fysisk arbeid, hvor kontakt med kjemikalier som sprøytemidler, er en del av arbeidet. Usbekistan er verdens 3 største eksportør av bomull og er i den sammenheng ingen hvem som helst.

Usbekistan ratifiserte konvensjon 182 - Worst Forms of Child labour i 2008. Rapporter fra menneskerettighetsorganisasjoner, uavhengige journalister og fotografer fra bomullshøsten 2009 viser at barnearbeid og fremdeles benyttes i stort omfang og at myndighetene er direkte involvert. Kvoter for bomull blir sendt direkte fra de sentrale myndighetene i Tashkent til provinsene, og derfra til distriktsmyndighetene og utdanningsetatene. Rektorer blir pålagt kvoter for sin skole og barna får utdelt en daglig bomullskvote de er forventet å plukke. Hvert år sendes barna ut til bomullsmarkene for å plukke bomull i tre måneder.

Eksemplene på dette er mange. Elever på videregående i Yangiyul i Tashkentområdet blir tvangssendt til bomullsmarkene. I følge lokalbefolkningen har barn på bygdeskoler også blitt sendt av gårde. I Syrdarya har barn blitt sendt av gårde til bomullsmarkene. Selv om myndighetene opplyser at de har avgrenset innhøstingen til de over 14 år, finner reporterne barn ned i 12 og 13 års alder på markene.

I september i fjor hadde alle elevene fra skolene i Andijan blitt rekruttert til å delta i bomullsinnhøstingen rapporterte Central Asian News, i følge en ikke navngitt offentlig ansatt som ble intervjuet av Radio Ozodlik. Dette ble bekreftet fra en annen anonym kilde i det offentlige som opplyste at alle fra 8 til 11 klasse i hele regionen hadde blitt sendt for å plukke bomull.

I Ferghana ble en 13 årig jente intervjuet, som kunne fortelle at hun og klassekameratene hadde plukket bomull siden 20. september, og på slutten av sesongen, når det var kaldt var det vanskelig å plukke den daglige kvoten.

Utnyttelse av barn og voksne gjennom tvangsarbeid skjer ikke bare i Usbekistan, det skjer i hele bomullsindustrien, i hele verden. Bomull blir prosessert i foredlingssoner rundt om på kloden og ender til slutt opp hos tekstil manufakturene som ikke akkurat er kjent for bidra til anstendige arbeidsforhold.

En lærer i Tashkent blir sitert i en rapport; "Skolen vår må plukke 1 ½ tonn bomull hver dag – det er vår forpliktelse. Om vi vil eller ikke, er det ikke nok tid å gjøre det på. Vår administrator lovet oss at vi kunne få gå i slutten av oktober. Det er allerede november, og ingen vet når dette vil ende.

De mange rapportene fra ulike organisasjoner blir av myndighetene avskrevet som vås som de mener er igangsatt av land som også har interesser i bomullsindustrien.
Derfor er der bra at komiteen som behandler landenes etterlevelse av konvensjonene, Applikasjonskomiteen, i dag på konferansen bl.a. har vedtatt å sende en treparts utsending til Usbekistan som skal undersøke dette og følge innhøstingen.