I løpet av de neste ukene skal vi jobbe, lobbe og forhandle med arbeidsgiverne og regjeringene for å komme til enighet om en ny internasjonal konvensjon fulgt av retningslinjer som gir arbeidstakere ansatt i private hjem fulle arbeidstakerrettigheter. Et resultat som vil gi millioner av mennesker et bedre arbeidsliv og et verktøy som også kan brukes til å bekjempe uformell sektor i mange land.
Vi skal diskutere arbeidstilsynets og arbeidsmarkedsadministrasjonenes rolle i dagens arbeidsliv og hvilke utfordringer og hindre vi må overkomme for at folk skal ha trygge arbeidsplasser og staten en virkningsfull arbeidsmarkedspolitikk.
Vi skal diskutere sosiale velferdsordninger og hvordan vi kan sikre hele verden et minimum av rettigheter på dette området. I kjølvannet av sysselsettingskrisa ser vi med tydelighet at mange lider under nasjoners manglende sikkerhetssystem, pga arbeidsløshet. Vi håper at denne diskusjonen vil munne ut med en konklusjon hvor vi kan starte arbeidet med en ny standard på dette området.
Og vi skal diskutere og behandle landenes brudd og manglende evne til å følge opp ILO-konvensjonene. Det handler om forfølgelse av tillitsvalgte, oppsigelser, kidnappinger og drap, slavearbeid, utnytting av barn som arbeidskraft, vanskeliggjøring av fagforeningsarbeid, diskriminering, arbeidstid, likestilling med mer.
Den norske arbeidstakerdelegasjonen er klar til innsats!
Du kan følge ILO-konferansen her.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
En liten gjestekommentar fra din norske Unio- kollega i ”Social Protection-komiteen.
SvarSlettJeg sitter i komiteen som skal se på strategiske mål for sosial beskyttelse og velferdsordninger. 80 prosent av verdens befolkning har ingen sosial fallskjerm ved tap av arbeid eller livsinntekt.
Det har de siste årene skjedd en forandring i måten å se på sosiale sikkerhetsordninger- fra å være en utgifftspost til å være en økonomisk god investering. De landene som har kommet best ut av finanskrisen er land med gode sosial- og velferdsordninger. Sosiale ordninger skaper stabilitet, men det kan også gi en mer vital økonomi. Mennesker kan risikere mer hvis de vet at de har en minimumsinntekt å falle tilbake på hvis noe går galt.
Arbeidstakersiden i komiteen ønsker at sosiale beskyttelsesordninger skal ses på som en menneskerett. Vi ønsker at det skal etablereres et "Social Protection Floor" - en definisjon av noen minimumsrettigheter som alle skal kunne ha krav på. Håpet er at man under kongressen blir enige om en rekommandasjon som på sikt etablerer dette som et uomtvistelig prinsipp.
Samtidig er det viktig å holde fokus på at ”Social Protection Floor” ikke blir en hvilepute – noe man kan se seg fornøyd med å ha oppnådd. Vi ønsker et like stort fokus på den vertikale linjen - bygge ut ordninger som går utover det aller mest elementære, som f.eks. fødselspermisjon og sykepenger. Det er viktig å ha fokus på begge strategiene samtidig, så ikke "Social Protection Floor" blir til et "Social Protection Roof". Her er det viktig at de ulike landene blir oppfordret til å ratifisere de allerede eksisterende ILO-konevensjonene om sosial beskyttelse – der konvensjon 102 er den viktigste.
ILO har trukket frem at Social Protection Floor vil koste 2 prosent av global BNP. Det høres kanskje ikke så mye ut, men det er finansieringsdebatten som kommer til å bli tøffest. I tillegg er alle partene enige om at man er avhengig av å flytte store mengder mennesker over fra uformell til formell sektor for å lykkes.
Vi har sammen med nordiske kollegaer i komiteen lagt stor vekt på at denne type ordninger må bygge på et sterkt trepartssamarbeid, sosial dialog og på kollektivavtaler. I plenumsdebatten ble den norske IA-avtalen trukket frem som et godt initiativ mellom partene. Partene må gis ansvar til selv å komme opp med gode, men ansvarlige ordninger. Slik vi har lang tradisjon med i de nordiske landene.
Vi har også spilt inn behovet for et sterkere fokus på internasjonal koordinering og samhandling mellom ILO og organisasjoner som Verdensbaken, IMF, UNDP og WHO. Her har den norske regjeringen lenge vært aktive. Stoltenberg var blant annet vertskap for en høynivåkonferanse mellom IMF og ILO i 2010. Det er viktig at alle internasjonale aktører som jobber med sosial beskyttelse har samme forståelse av begrepet. En representant fra Verdensbanken sa det treffende med at vi må gå fra programsatsing til systemsatsing.
Det var en oppdatering så langt.
Lars Holmer-Hoven, Unio