Zimbabwe – 87 – Retten til å danne fagforeninger og retten til å organisere seg

I juni 2008 vedtok ILO- konferansen at en granskningskommisjon skulle opprettes for å gå i dybden på klagesakene mot regjeringen i Zimbabwe. Dette er den 12 granskningskomisjonen som har blitt nedsatt i ILOs mangeårige historie. Kommisjonen har virket i Zimbabwe og rapporterte til styret(Governing Body) i mars 2010.

Rapporten gir detaljert informasjon om alvorlige brudd på arbeidstaker-rettigheter, inkludert brudd på streikeretten og ytringsfriheten. Den beskriver de hyppige arrestasjonene, anholdelsene samt bruk av overgrep og tortur som våpen for å skremme og sette frykt i fagorganiserte.

Rapporten beskriver også hvordan kollektive forhandlinger og sosial dialog har brutt sammen og mangelen på institusjonell beskyttelse av fagforeningsrettigheter. Kommisjonen identifiserer flere reguleringer i lovgivningen som ikke er i tråd med konvensjon 87 eller 98 og som derfor må endres.

Selv om regjeringen tidligere har akseptert kommisjonens anbefalinger, har ikke situasjonen endret seg i landet. I forbindelse med feiringen av kvinnedagen, 8. mars i år besluttet politiet i Bulawayo, etter at fagforeningene søkte om å få avholde arrangementet, at det fikk de ikke. Politiets beslutning ble klaget inn for retten og fagforeningene fikk medhold. Likevel møtte politiet opp i fullt beredskapsutstyr, svingende med køller og arresterte 19 fagforeningsmedlemmer uten grunn.

Samtidig ble ZCTUs (LO i Zimbabwe) kontorer raidet og flere organiserte ble hindret fra å delta i arrangementet. I Masvingo trosset politiet en høyesterettsavgjørelse som ga fagbevegelsen tillatelse til å feire 1. mai. Disse seneste og også andre eksempler viser at regjeringen fortsetter å legge seg borti fagforeningsaktiviteter og trakasserer fagorganiserte.

Vi appellerer på det sterkeste regjeringen i Zimbabwe om å følge opp kommisjonens anbefalinger i både lov og praksis. Lovene må endres slik at de er i tråd med konvensjon 87 og 98.

For at fagbevegelsen skal kunne benytte seg av sin rett til å organisere og danne fagforeninger, ytre seg og ha fri bevegelse er det helt nødvendig at regjeringen kvitter seg med hindrende lovgivning, som f.eks The Public Order and Security Act (POSA).

Videre må regjeringens oppførsel overfor fagbevegelsen opphøre når det gjelder innblanding i fagforeningsaktiviteter og de må stoppe all trakassering av fagbevegelsens ledere og medlemmer. Og alle POSA-tiltaler overfor fagorganiserte må droppes.

En konstruktiv dialog er avhengig av et klima basert på gjensidig forståelse, respekt og med full tillit til hverandre. Dessverre er dette ikke situasjonen i Zimbabwe i dag.