En mangeårig kamp er kronet med seier

-teksten til en ny konvensjon og rekommandasjon for arbeidstakere i private hjem ble sluttbehandlet i går.

Arbeidstakergruppa her på ILOs arbeidskonferanse er mer enn fornøyd med den endelige teksten som trepartskomiteen som har jobbet med det nye regelverket ble enige om i dag. Konvensjonen omfatter alle arbeidstakere i private hjem som ikke har like god, eller bedre beskyttelse enn det som framgår av konvensjonen.

Andre viktige bestemmelser som er kommet på plass er:
· grunnleggende rettigheter som frihet til å organisere seg,
· forbud mot tvangsarbeid og barnearbeid,
· bestemmelser om losji
· rett til å vite vilkårene for arbeidsforholdet før tiltredelse, hvis mulig i skriftlig form i tråd med landets lover og forskrifter eller i kollektive avtaler.
· rett til beskyttelse mot alle former for trakassering,
· og ikke minst rett til å beholde identitetspapirer og reisedokumenter.

Det var intense diskusjoner om ukentlig arbeidstid, hvordan den skal organiseres og at arbeidstakeren faktisk selv kan disponere sin fritid som hun vil. Bestemmelser om helse, miljø og sikkerhet og muligheter for arbeidstilsyn ble også tatt inn i teksten.

Ved forhandlingsslutt var det stor jubel og stående applaus for resultatet og mange rørende og følelsesladede scener. Det ble lagt merke til at arbeidsgiverne ikke deltok i applausen over resultatet, men stor ros til arbeidsgivernes talsmann som hilste på arbeidstakerne og lot seg avfotografere sammen med arbeidstakerne i private hjem som var til stede.

Karin Enodd (LO), som har representert de norske arbeidstakerne i komiteen uttaler at arbeidet har vært både intenst, interessant og rørende. Arbeidstakerne fra særlig Afrika, Sør-Amerika og Asia har vært veldig opptatt av det måtte bli en konvensjon som virkelig gjør en forskjell og som setter en siste spiker i kista for endelig å få avskaffet slavearbeid!

Alle er likevel fullt klar over, at det er nå arbeidet virkelig starter. Konvensjonen må gjøres til nasjonal lovgivning (ratifiseres) i hvert enkelt land. Fagbevegelsen må jobbe intenst overfor sine lands regjeringer for å få ratifisert konvensjonen som globalt omfatter minst 100 millioner arbeidstakere, hvorav langt de fleste er kvinner og barn.