I kjølvannet av massakren på Utøya og bomben i regjeringskvartalet har vi fått høre mange meningsytringer fra ytterliggående politikere, grupperinger og bloggere som har sympatier med Behring Breiviks forskrudde syn på samfunnet.
En av oppgavene framover er å ta til motmæle. Skal vi skape det nye "vi" som vi så sterkt har følt på etter grusomhetene 22. juli må ytringer møtes, ikke ties i hjel.
En av de største sosiale møteplassene vi har er arbeidsplassene. I det flere og flere kommer tilbake etter endt ferie er det på tide å sette av tid til diskusjon på landets arbeidsplasser. Hvem er vi? Hvordan behandler vi hverandre? Hva slags kollega er jeg? Og hva slags omtanke har vi for andre? Ikke bare de vi kjenner, men hva slags syn har vi på våre medmennesker?
Kanskje det er en idé at hverdagsytringer ispes en dose fakta heller enn å bygge på myter som ikke eksisterer? Den store islamiseringsfaren er en av disse. Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) bor det ca. 600.000 personer i Norge som selv er innvandrer eller som er barn av innvandrere. Av disse har 287.000 sin bakgrunn fra et annet europeisk land, med personer fra Polen og Sverige på topp. Og personer registrert i et muslimsk trossamfunn utgjør 90.000. Det vi kan lese ut fra tallene er at det ikke nødvendigvis er slik at folk som har en muslimsk kulturbakgrunn er mer religiøse enn folk fra en kristen kulturbakgrunn.
Likevel er det de som vil skremme oss med at det norske samfunnet vil bli totalt forandret av innvandring – og det er de som framlegger statistikk over hvor mange muslimske eller ikke-vestlige innvandrere vi vil ha i Norge om 20, 50 eller 100 år. Om det er det å si to ting: For det første stemmer slik statistikk sjelden. En norsk blogger har akkurat laget en morsom sak basert på tallene for innvandrere til Norge fra Island i 2009 og 2011. Ikke overraskende har mange islendinger flyttet ut som følge av krisa. Ut fra en 60 prosent økning i antallet islendinger i Norge kommer han til at det vil bo 72 millioner islendinger her om 40 år. Det er selvsagt bare tøys. På samme måte som det er tøys å hevde at Norge vil bli oversvømt av pakistanere, polakker eller somaliere.
Det andre man kan si, er at de som kommer som innvandrere – og ikke minst deres etterkommere – faktisk blir integrert. For et drøyt hundreår siden var Norge det landet i Europa etter Irland som hadde størst utvandring til Amerika. Likevel hadde vi netto innvandring på grunn av alle svenskene som kom hit. I dag merkes den svenske innvandringen ikke på annen måte enn at noen nordmenn har son-etternavn. Selvsagt har nordmenn og svensker likere språk og kultur enn for eksempel nordmenn og somaliere. Likevel forteller dette mye om hvordan forskjellene viskes ut over tid.
Etter 22. juli har Siv Jensen tatt selvkritikk på måten Frp har snakket om innvandrere på. Hun fortjener honnør for selvkritikken – den er tross alt påkrevet. Nå er det å håpe at den nye tonen hun varsler vil vedvare. Det er nemlig en ting som følger med de frihetene vi har i et samfunn, som ytringsfriheten – og det er ansvar. Vi må kjempe for retten til å gi uttrykk for det vi mener om samfunnet – også hvis man er bekymret for sider ved innvandringen. Men vi må også stille krav til hverandre, og ikke minst til samfunnstopper, om å ta ansvar for hvordan vi snakker om enkeltmennesker og grupper.
Tiden er kommet for å bygge ned myter gjennom å snakke med hverandre heller enn om hverandre. I de aller fleste byer og tettsteder bor det folk som ikke har sin opprinnelse der, men som møtes i fellesarenaene – ikke minst arbeidsplassene. Det er der vi må våge å snakke sammen. Å ikke fortie hatefulle ytringer, men utfordre dem. Å ikke tie når det er noe ved andres kultur vi ikke forstår, men spørre. Norge har fått en ny sjanse etter 22. juli. Den bør vi ikke la gå fra oss.
mandag 8. august 2011
mandag 20. juni 2011
Nye oppgaver i ILOs styre
På fredagens styremøte i ILO ble jeg gjenvalgt som medlem i komiteen som behandler brudd på konvensjon 87 og 98, Committe on freedom of assossiation (CFA) hvor jeg sammen med to andre arbeidstakerrepresentanter og representanter fra arbeidsgiverne (3) og regjeringene (3) behandler klagesaker på brudd på retten til å organisere seg og retten til kollektive forhandlinger.
Komiteen har for tiden 151 saker til behandling og komiteens arbeid finnes tilgjengelig her:
http://webfusion.ilo.org/public/db/standards/normes/libsynd/index.cfm?Lang=EN&hdroff=1
Jeg ble også valgt til leder for arbeidstakergruppen i komiteen som behandler alle spørsmål som omhandler ILOs program, administrasjon og finansdisposisjoner (PFA). Dette er en meget sentral posisjon i ILOs styre.
Jeg gleder meg til å ta fatt på oppgavene.
Komiteen har for tiden 151 saker til behandling og komiteens arbeid finnes tilgjengelig her:
http://webfusion.ilo.org/public/db/standards/normes/libsynd/index.cfm?Lang=EN&hdroff=1
Jeg ble også valgt til leder for arbeidstakergruppen i komiteen som behandler alle spørsmål som omhandler ILOs program, administrasjon og finansdisposisjoner (PFA). Dette er en meget sentral posisjon i ILOs styre.
Jeg gleder meg til å ta fatt på oppgavene.
fredag 17. juni 2011
Klage på Bahrain
Jeg og andre delegater her på ILO-konferansen sendte i går inn en klage (artikkel 26) til ILO omhandlende Baharains oppførsel overfor over 2000 arbeidstakere som har mistet jobbene sine fordi de har deltatt i demonstrasjoner og regjeringens diskriminering av fagorganiserte (brudd på konvensjon 111). Denne vil bli behandlet i styret og tiltak iverksatt for å se nærmere på manglende overholdelse av konvensjonen.
Historisk ILO-vedtak
I går ble nytt internasjonal regelverk for millioner at arbeidstakere som jobber i andres hjem vedtatt med 3/4 flertall på ILO konferansen (FNs organisasjon for arbeidslivet). Enkelte land og arbeidsgivere valgte å ikke stemme Ja. Om noen år tror jeg de ser tilbake på sin egen stemmegivning som noe pinlig de helst vil glemme.
Les mer om vedtaket her
Les mer om vedtaket her
onsdag 15. juni 2011
Putin
Russlands statsminister, Vladimir Putin holdt i dag et innlegg på ILO-konferansen. Russland har gjennomgått en av de største endringer i det siste århundret. Russland har ratifisert flere konvensjoner og har undertegnet en ny trepartsavtale for 2010-2012. Regjeringens respons til krisen viser at de har valgt trepartssamarbeid og sosial dialog for å komme framover.
Putin sa blant annet dette i sitt innlegg:
• Russland er ikke ferdig med krisa men har kommet ¾ på vei.
• Internasjonale institusjoner må ikke glemme ansvaret for fundamentale sos.rettigheter
• Virksomheter prøver å tjene mer penger gjennom å kutte lønninger og ta snarveier med HMS- krav
• Det finnes ingen lette løsninger når krisa er et faktum, men beslutninger må tas, og sosial dialog er et viktig verktøy i så måte.
• Takker fagforeninger og arbeidsgivere for konstruktive samtaler, vi frøs ikke lønninger, pensjoner osv. vi utsatte ikke helse og utdanningsmuligheter.
• Vi kuttet ikke under krisa, men fornyet pensjonsordningen vår og økte lønningene slik vi skulle
• Proaktiv sosial politikk er hva en krise trenger. De fattigste har ingen penger å bruke av og det er viktig at staten er der for dem.
• Tiltakene vi brukte for å bekjempe krisen var ikke ideelle, men mange av de har virket som de skulle.
• Allokerer nå penger fra nasjonalbudsjettet til utdanning så folk ikke mister jobbene sine.
• 70 mill. som jobber i R nå, de må skape flere jobber. vil ikke øke 40 timersuka og risikere folks helse
Putin sa blant annet dette i sitt innlegg:
• Russland er ikke ferdig med krisa men har kommet ¾ på vei.
• Internasjonale institusjoner må ikke glemme ansvaret for fundamentale sos.rettigheter
• Virksomheter prøver å tjene mer penger gjennom å kutte lønninger og ta snarveier med HMS- krav
• Det finnes ingen lette løsninger når krisa er et faktum, men beslutninger må tas, og sosial dialog er et viktig verktøy i så måte.
• Takker fagforeninger og arbeidsgivere for konstruktive samtaler, vi frøs ikke lønninger, pensjoner osv. vi utsatte ikke helse og utdanningsmuligheter.
• Vi kuttet ikke under krisa, men fornyet pensjonsordningen vår og økte lønningene slik vi skulle
• Proaktiv sosial politikk er hva en krise trenger. De fattigste har ingen penger å bruke av og det er viktig at staten er der for dem.
• Tiltakene vi brukte for å bekjempe krisen var ikke ideelle, men mange av de har virket som de skulle.
• Allokerer nå penger fra nasjonalbudsjettet til utdanning så folk ikke mister jobbene sine.
• 70 mill. som jobber i R nå, de må skape flere jobber. vil ikke øke 40 timersuka og risikere folks helse
Merkel
Angela Merkel holdt innlegg på ILO-konferansen i går.
Hun var blant annet innom følgende temaer i sitt innlegg:
Hun var blant annet innom følgende temaer i sitt innlegg:
- Universell fred kan bare oppnås om den er basert på sosial rettferdighet
- Produktiv sysselsetting og økonomisk vekst
- Philadelphia-deklarasjonen er like aktuell i dag
- ILO har alltid tatt opp de mest aktuelle sakene
- ILO har alltid vært flinke til å lage globale nettverk omkring områder som betyr mye for folk, rettferdighet og sysselsetting.
- Det er ikke ILOs rolle å overta landets ansvar for å rette opp nasjonale feil, men å dele den kunnskapen dere besitter og diskutere policys
- Når vi kom i trøbbel på grunn av finanskrisa satte vi oss ned og tenkte på hva vi er gode på? Tyskland har jo ingen naturresurser. Vi kom da opp med arbeidsdeling. Dette brukte vi penger på og slapp da den store arbeidsledigheten vi normalt ville ha fått.
- Understreker viktigheten av å bygge en god sosial dialog i gode tider som også kan virke som en buffer i krisetider. Regjeringen har da ansvarlige industrielle parter som kan hjelpe oss gjennom.
- Den aldrende befolkningen
- Nordafrika, Syria, Yemen Tyskland vi lansere ”a pact for employment”.
- Sto på agendaen på G8 møtet og vil stå på agendaen for G20.Dette må ikke bli en abstrakt debatt om finansinstitusjonene, men må handle om folk og være relevant for folk.
- IMF, WTO, ILOILO er viktig for verden, og ta debatten. Det er bedre å diskutere og arumentere litt for mye enn litt for lite!
tirsdag 14. juni 2011
Aung San Suu Kyi ber ILO øke aktiviteten i Burma
På mandag ble det, under ILO-konferansen, overført en videohilsen fra FNs Fredsprisvinner Aung San Suu Kyi.
Videohilsenen (10 min) kan du se her
Videohilsenen (10 min) kan du se her
Zimbabwe – 87 – Retten til å danne fagforeninger og retten til å organisere seg
I juni 2008 vedtok ILO- konferansen at en granskningskommisjon skulle opprettes for å gå i dybden på klagesakene mot regjeringen i Zimbabwe. Dette er den 12 granskningskomisjonen som har blitt nedsatt i ILOs mangeårige historie. Kommisjonen har virket i Zimbabwe og rapporterte til styret(Governing Body) i mars 2010.
Rapporten gir detaljert informasjon om alvorlige brudd på arbeidstaker-rettigheter, inkludert brudd på streikeretten og ytringsfriheten. Den beskriver de hyppige arrestasjonene, anholdelsene samt bruk av overgrep og tortur som våpen for å skremme og sette frykt i fagorganiserte.
Rapporten beskriver også hvordan kollektive forhandlinger og sosial dialog har brutt sammen og mangelen på institusjonell beskyttelse av fagforeningsrettigheter. Kommisjonen identifiserer flere reguleringer i lovgivningen som ikke er i tråd med konvensjon 87 eller 98 og som derfor må endres.
Selv om regjeringen tidligere har akseptert kommisjonens anbefalinger, har ikke situasjonen endret seg i landet. I forbindelse med feiringen av kvinnedagen, 8. mars i år besluttet politiet i Bulawayo, etter at fagforeningene søkte om å få avholde arrangementet, at det fikk de ikke. Politiets beslutning ble klaget inn for retten og fagforeningene fikk medhold. Likevel møtte politiet opp i fullt beredskapsutstyr, svingende med køller og arresterte 19 fagforeningsmedlemmer uten grunn.
Samtidig ble ZCTUs (LO i Zimbabwe) kontorer raidet og flere organiserte ble hindret fra å delta i arrangementet. I Masvingo trosset politiet en høyesterettsavgjørelse som ga fagbevegelsen tillatelse til å feire 1. mai. Disse seneste og også andre eksempler viser at regjeringen fortsetter å legge seg borti fagforeningsaktiviteter og trakasserer fagorganiserte.
Vi appellerer på det sterkeste regjeringen i Zimbabwe om å følge opp kommisjonens anbefalinger i både lov og praksis. Lovene må endres slik at de er i tråd med konvensjon 87 og 98.
For at fagbevegelsen skal kunne benytte seg av sin rett til å organisere og danne fagforeninger, ytre seg og ha fri bevegelse er det helt nødvendig at regjeringen kvitter seg med hindrende lovgivning, som f.eks The Public Order and Security Act (POSA).
Videre må regjeringens oppførsel overfor fagbevegelsen opphøre når det gjelder innblanding i fagforeningsaktiviteter og de må stoppe all trakassering av fagbevegelsens ledere og medlemmer. Og alle POSA-tiltaler overfor fagorganiserte må droppes.
En konstruktiv dialog er avhengig av et klima basert på gjensidig forståelse, respekt og med full tillit til hverandre. Dessverre er dette ikke situasjonen i Zimbabwe i dag.
Rapporten gir detaljert informasjon om alvorlige brudd på arbeidstaker-rettigheter, inkludert brudd på streikeretten og ytringsfriheten. Den beskriver de hyppige arrestasjonene, anholdelsene samt bruk av overgrep og tortur som våpen for å skremme og sette frykt i fagorganiserte.
Rapporten beskriver også hvordan kollektive forhandlinger og sosial dialog har brutt sammen og mangelen på institusjonell beskyttelse av fagforeningsrettigheter. Kommisjonen identifiserer flere reguleringer i lovgivningen som ikke er i tråd med konvensjon 87 eller 98 og som derfor må endres.
Selv om regjeringen tidligere har akseptert kommisjonens anbefalinger, har ikke situasjonen endret seg i landet. I forbindelse med feiringen av kvinnedagen, 8. mars i år besluttet politiet i Bulawayo, etter at fagforeningene søkte om å få avholde arrangementet, at det fikk de ikke. Politiets beslutning ble klaget inn for retten og fagforeningene fikk medhold. Likevel møtte politiet opp i fullt beredskapsutstyr, svingende med køller og arresterte 19 fagforeningsmedlemmer uten grunn.
Samtidig ble ZCTUs (LO i Zimbabwe) kontorer raidet og flere organiserte ble hindret fra å delta i arrangementet. I Masvingo trosset politiet en høyesterettsavgjørelse som ga fagbevegelsen tillatelse til å feire 1. mai. Disse seneste og også andre eksempler viser at regjeringen fortsetter å legge seg borti fagforeningsaktiviteter og trakasserer fagorganiserte.
Vi appellerer på det sterkeste regjeringen i Zimbabwe om å følge opp kommisjonens anbefalinger i både lov og praksis. Lovene må endres slik at de er i tråd med konvensjon 87 og 98.
For at fagbevegelsen skal kunne benytte seg av sin rett til å organisere og danne fagforeninger, ytre seg og ha fri bevegelse er det helt nødvendig at regjeringen kvitter seg med hindrende lovgivning, som f.eks The Public Order and Security Act (POSA).
Videre må regjeringens oppførsel overfor fagbevegelsen opphøre når det gjelder innblanding i fagforeningsaktiviteter og de må stoppe all trakassering av fagbevegelsens ledere og medlemmer. Og alle POSA-tiltaler overfor fagorganiserte må droppes.
En konstruktiv dialog er avhengig av et klima basert på gjensidig forståelse, respekt og med full tillit til hverandre. Dessverre er dette ikke situasjonen i Zimbabwe i dag.
ILO setter asbestproblemet på kartet
ILO har igjen satt asbestproblemet på kartet. I forbindelse med en sak lansert av kanadiske Labour Congress (CLC), diskuterte ILO problemet knyttet til asbest. ILOs beslutning kan skape ringvirkninger for globale kampanjer for å forby produktet.
Vedtaket i komiteen som behandler brudd på faglige rettigheter (applikasjonskomiteen) går ut på å be den kanadiske regjeringen om å vedta " den strengeste standarden for vern av arbeidstakernes helse når det gjelder eksponering for asbest" og å delta i konsultasjoner med sine arbeidstaker-og arbeidsgiverorganisasjoner om å implementere deler av ILO-konvensjon 162 om Asbest i det nasjonale lovverket.
I ILO-konvensjonen er det lagt inn en plikt for regjeringene til å holde seg orientert om den tekniske utvikling og vitenskapelig kunnskap. Komiteen ber Canada om å "ta hensyn til utviklingen av vitenskapelige studier, kunnskap og teknologi siden konvensjonen ble vedtatt, samt budskap fra World Health Organisation (WHO), ILO og andre anerkjente organisasjoner om farene ved eksponering for asbest. "
CLC og andre fagforeninger hevdet på ILO-konferansen at Canada konsekvent har ignorert vitenskapelig og teknisk informasjon som pekte på behovet for et totalforbud av produktet.Vedtaket i komiteen introduserer et nytt element for land som har ratifisert ILO 162-konvensjonen. Det er poengtert at informasjon om eliminering av asbest fra WHO, ILO og andre kompetente myndigheter skal tas hensyn til. Hensikten er å sette en stopper for praksisen blant annet Canadas regjering har hatt med å ignorere slik informasjon.
Beslutningen er viktig for land som har ratifisert C162 men ennå ikke forbudt asbest: Bolivia, Bosnia & Herzegovina, Brasil, Kamerun, Canada, Colombia, Ecuador, Guatemala, Russland, Serbia, Makedonia, Uganda og Zimbabwe.
Avgjørelsen i konvensjonen gir støtte til kampanjer i regi av International Trade Union Confederation (IFS), bygge-og snekkere International (BWI) og andre som jobber for en total verdensomspennende forbud mot alle typer asbest.
Norge var for øvrig et av de første landene som la ned forbud mot bruk av asbest.
Vedtaket i komiteen som behandler brudd på faglige rettigheter (applikasjonskomiteen) går ut på å be den kanadiske regjeringen om å vedta " den strengeste standarden for vern av arbeidstakernes helse når det gjelder eksponering for asbest" og å delta i konsultasjoner med sine arbeidstaker-og arbeidsgiverorganisasjoner om å implementere deler av ILO-konvensjon 162 om Asbest i det nasjonale lovverket.
I ILO-konvensjonen er det lagt inn en plikt for regjeringene til å holde seg orientert om den tekniske utvikling og vitenskapelig kunnskap. Komiteen ber Canada om å "ta hensyn til utviklingen av vitenskapelige studier, kunnskap og teknologi siden konvensjonen ble vedtatt, samt budskap fra World Health Organisation (WHO), ILO og andre anerkjente organisasjoner om farene ved eksponering for asbest. "
CLC og andre fagforeninger hevdet på ILO-konferansen at Canada konsekvent har ignorert vitenskapelig og teknisk informasjon som pekte på behovet for et totalforbud av produktet.Vedtaket i komiteen introduserer et nytt element for land som har ratifisert ILO 162-konvensjonen. Det er poengtert at informasjon om eliminering av asbest fra WHO, ILO og andre kompetente myndigheter skal tas hensyn til. Hensikten er å sette en stopper for praksisen blant annet Canadas regjering har hatt med å ignorere slik informasjon.
Beslutningen er viktig for land som har ratifisert C162 men ennå ikke forbudt asbest: Bolivia, Bosnia & Herzegovina, Brasil, Kamerun, Canada, Colombia, Ecuador, Guatemala, Russland, Serbia, Makedonia, Uganda og Zimbabwe.
Avgjørelsen i konvensjonen gir støtte til kampanjer i regi av International Trade Union Confederation (IFS), bygge-og snekkere International (BWI) og andre som jobber for en total verdensomspennende forbud mot alle typer asbest.
Norge var for øvrig et av de første landene som la ned forbud mot bruk av asbest.
mandag 13. juni 2011
Oversikt over ILO
I dag fikk jeg en hyggelig overraskelse. Min svenske kollega Ulf Edstrøm som har jobbet opp mot ILO i mange, mange år besøkte i dag konferansen. Og han hadde med en morsom gave. Nemlig et flipoverark som den tidligere LO advokaten Karl Nandrup Dahl brukte da han forklarte om ILOs rolle og oppbygging på et kurs i Sulitjelma på 80-tallet. Som dere ser var det nok en fordel å være tilstede under denne foreslesningen for å forstå innholdet på flipoverarket :-)
lørdag 11. juni 2011
En mangeårig kamp er kronet med seier
-teksten til en ny konvensjon og rekommandasjon for arbeidstakere i private hjem ble sluttbehandlet i går.
Arbeidstakergruppa her på ILOs arbeidskonferanse er mer enn fornøyd med den endelige teksten som trepartskomiteen som har jobbet med det nye regelverket ble enige om i dag. Konvensjonen omfatter alle arbeidstakere i private hjem som ikke har like god, eller bedre beskyttelse enn det som framgår av konvensjonen.
Andre viktige bestemmelser som er kommet på plass er:
· grunnleggende rettigheter som frihet til å organisere seg,
· forbud mot tvangsarbeid og barnearbeid,
· bestemmelser om losji
· rett til å vite vilkårene for arbeidsforholdet før tiltredelse, hvis mulig i skriftlig form i tråd med landets lover og forskrifter eller i kollektive avtaler.
· rett til beskyttelse mot alle former for trakassering,
· og ikke minst rett til å beholde identitetspapirer og reisedokumenter.
Det var intense diskusjoner om ukentlig arbeidstid, hvordan den skal organiseres og at arbeidstakeren faktisk selv kan disponere sin fritid som hun vil. Bestemmelser om helse, miljø og sikkerhet og muligheter for arbeidstilsyn ble også tatt inn i teksten.
Ved forhandlingsslutt var det stor jubel og stående applaus for resultatet og mange rørende og følelsesladede scener. Det ble lagt merke til at arbeidsgiverne ikke deltok i applausen over resultatet, men stor ros til arbeidsgivernes talsmann som hilste på arbeidstakerne og lot seg avfotografere sammen med arbeidstakerne i private hjem som var til stede.
Karin Enodd (LO), som har representert de norske arbeidstakerne i komiteen uttaler at arbeidet har vært både intenst, interessant og rørende. Arbeidstakerne fra særlig Afrika, Sør-Amerika og Asia har vært veldig opptatt av det måtte bli en konvensjon som virkelig gjør en forskjell og som setter en siste spiker i kista for endelig å få avskaffet slavearbeid!
Alle er likevel fullt klar over, at det er nå arbeidet virkelig starter. Konvensjonen må gjøres til nasjonal lovgivning (ratifiseres) i hvert enkelt land. Fagbevegelsen må jobbe intenst overfor sine lands regjeringer for å få ratifisert konvensjonen som globalt omfatter minst 100 millioner arbeidstakere, hvorav langt de fleste er kvinner og barn.
Arbeidstakergruppa her på ILOs arbeidskonferanse er mer enn fornøyd med den endelige teksten som trepartskomiteen som har jobbet med det nye regelverket ble enige om i dag. Konvensjonen omfatter alle arbeidstakere i private hjem som ikke har like god, eller bedre beskyttelse enn det som framgår av konvensjonen.
Andre viktige bestemmelser som er kommet på plass er:
· grunnleggende rettigheter som frihet til å organisere seg,
· forbud mot tvangsarbeid og barnearbeid,
· bestemmelser om losji
· rett til å vite vilkårene for arbeidsforholdet før tiltredelse, hvis mulig i skriftlig form i tråd med landets lover og forskrifter eller i kollektive avtaler.
· rett til beskyttelse mot alle former for trakassering,
· og ikke minst rett til å beholde identitetspapirer og reisedokumenter.
Det var intense diskusjoner om ukentlig arbeidstid, hvordan den skal organiseres og at arbeidstakeren faktisk selv kan disponere sin fritid som hun vil. Bestemmelser om helse, miljø og sikkerhet og muligheter for arbeidstilsyn ble også tatt inn i teksten.
Ved forhandlingsslutt var det stor jubel og stående applaus for resultatet og mange rørende og følelsesladede scener. Det ble lagt merke til at arbeidsgiverne ikke deltok i applausen over resultatet, men stor ros til arbeidsgivernes talsmann som hilste på arbeidstakerne og lot seg avfotografere sammen med arbeidstakerne i private hjem som var til stede.
Karin Enodd (LO), som har representert de norske arbeidstakerne i komiteen uttaler at arbeidet har vært både intenst, interessant og rørende. Arbeidstakerne fra særlig Afrika, Sør-Amerika og Asia har vært veldig opptatt av det måtte bli en konvensjon som virkelig gjør en forskjell og som setter en siste spiker i kista for endelig å få avskaffet slavearbeid!
Alle er likevel fullt klar over, at det er nå arbeidet virkelig starter. Konvensjonen må gjøres til nasjonal lovgivning (ratifiseres) i hvert enkelt land. Fagbevegelsen må jobbe intenst overfor sine lands regjeringer for å få ratifisert konvensjonen som globalt omfatter minst 100 millioner arbeidstakere, hvorav langt de fleste er kvinner og barn.
fredag 10. juni 2011
Globale arbeidstakerrettigheter
(Denne artikkelen står i dag i Klassekampen)
Nå i juni samles representanter for medlemslandenes arbeidstakere, arbeidsgivere og regjeringer for å drøfte viktige globale arbeidslivsspørsmål på ILO-konferansen i Geneve. Denne konferansen er uten tvil den viktigste arenaen i verden for spørsmål knyttet til arbeidslivet. Både Angela Merkel fra Tyskland og Russlands Vladimir Putin er ventet til årets konferanse.
ILO er FNs organisasjon for arbeidslivet, etablert for å bedre levekår, arbeidsforhold og muligheter for arbeidere verden over. ILO baserer sitt arbeid på vedtak av internasjonale konvensjoner og anbefalinger. Organisasjonen driver også globalt bistandsarbeid med faglig samarbeid og kunnskapsoverføring, for å bistå medlemslandene med å slutte seg til, gjennomføre og håndheve de internasjonale konvensjonene og anbefalingene.
Dette bidrar til styrket arbeidsvern, sosiale rettigheter, demokratisering, sysselsetting og bekjempelse av fattigdom.
ILOs overordnede målsetning er: Å arbeide for sosial rettferdighet gjennom anstendig arbeid. The ”Global Job Pact” ble vedtatt under arbeidskonferansen i 2009. Det er verktøy til bruk i medlemslandene for å holde fokus på sysselsetting og sosial beskyttelse for å komme ut av den globale krisen.
”Å bygge en fremtid med anstendig arbeid” er overskriften for ILOs arbeidskonferanse 2011 som er nummer 100 i rekken.
I dag 10. juni, legger verdens globale fagorganisasjon (ITUC) frem sin årlige rapport over brudd på faglige rettigheter i 2010 her på ILO-konferansen. Colombia fortsatt er et av de farligste land i verden å være fagorganisert i. Der ble 49 fagorganiserte brutalt myrdet i 2010, halvparten av det totale antallet. 75 mottok dødstrusler, og 2500 ble arrestert.
Fortsatt er det slik at faglige tillitsvalgte trakasseres og drepes bare fordi de har organisert seg og kjemper for retten til å være fagorganisert og føre kollektive forhandlinger.
Land i Latin Amerika er fortsatt verstingene når det gjelder brudd på faglige rettigheter, men denne våren har vi også sett hvordan fagorganiserte i arabiske land som Egypt, Bahrain og Tunis forfølges og trakasseres. I Gulf- statene, der det er særlig mange migrantarbeidere, ser vi stygge overgrep mot arbeidsledige arbeidstakere som kommer dit for å tjene til livets opphold for seg og sine familier.
Dette kan vi ikke tolerere. Arbeidstakere verden over har rett til anstendig arbeid, trygge arbeidsvilkår og ei lønn å leve av. Organisasjons- og forhandlingsretten er en grunnleggende rettighet. Å sette fokus på dette, er ILOs viktigste oppgave.
Et av de faste punktene på konferansen er gjennomgang av rapporten om oppfølgning av ILOs erklæring om grunnleggende prinsipper og rettigheter på arbeidsplassen. I år vil den globale rapporten omhandle avskaffelse av forskjellsbehandling i arbeid og sysselsetting. I tillegg skal minstestandarder for trygderettigheter, arbeidsmarkedsadministrasjon og Arbeidstilsyn diskuteres.
Den saken det er knyttet mest spenning og forventning til i år, og som Klassekampen omtalte tidligere denne uka, er om arbeidsforholdene til såkalte Domestic Workers, altså arbeidere i private hjem, for eksempel hushjelper. Dette er en arbeidstakergruppe som ofte blir utnyttet på det groveste og som har få rettigheter som kan beskytte dem mot utnyttelse. I Norge betrakter mange au pairer som det samme som hushjelper, bare billigere. Vårt mål har hele tiden vært at ILO må vedta en konvensjon som sikrer rettighetene til denne utsatte gruppen. I skrivende stund ser det lyst ut med tanke på å få vedtatt konvensjonen i løpet av årets konferanse.
Jeg pleier å si at ILO-konferansen er verdens viktigste arena for utvikling av arbeidstakerrettigheter. Hvis vi får vedtatt en konvensjon for domestic workers, har jeg fortsatt mine ord i behold.
Nå i juni samles representanter for medlemslandenes arbeidstakere, arbeidsgivere og regjeringer for å drøfte viktige globale arbeidslivsspørsmål på ILO-konferansen i Geneve. Denne konferansen er uten tvil den viktigste arenaen i verden for spørsmål knyttet til arbeidslivet. Både Angela Merkel fra Tyskland og Russlands Vladimir Putin er ventet til årets konferanse.
ILO er FNs organisasjon for arbeidslivet, etablert for å bedre levekår, arbeidsforhold og muligheter for arbeidere verden over. ILO baserer sitt arbeid på vedtak av internasjonale konvensjoner og anbefalinger. Organisasjonen driver også globalt bistandsarbeid med faglig samarbeid og kunnskapsoverføring, for å bistå medlemslandene med å slutte seg til, gjennomføre og håndheve de internasjonale konvensjonene og anbefalingene.
Dette bidrar til styrket arbeidsvern, sosiale rettigheter, demokratisering, sysselsetting og bekjempelse av fattigdom.
ILOs overordnede målsetning er: Å arbeide for sosial rettferdighet gjennom anstendig arbeid. The ”Global Job Pact” ble vedtatt under arbeidskonferansen i 2009. Det er verktøy til bruk i medlemslandene for å holde fokus på sysselsetting og sosial beskyttelse for å komme ut av den globale krisen.
”Å bygge en fremtid med anstendig arbeid” er overskriften for ILOs arbeidskonferanse 2011 som er nummer 100 i rekken.
I dag 10. juni, legger verdens globale fagorganisasjon (ITUC) frem sin årlige rapport over brudd på faglige rettigheter i 2010 her på ILO-konferansen. Colombia fortsatt er et av de farligste land i verden å være fagorganisert i. Der ble 49 fagorganiserte brutalt myrdet i 2010, halvparten av det totale antallet. 75 mottok dødstrusler, og 2500 ble arrestert.
Fortsatt er det slik at faglige tillitsvalgte trakasseres og drepes bare fordi de har organisert seg og kjemper for retten til å være fagorganisert og føre kollektive forhandlinger.
Land i Latin Amerika er fortsatt verstingene når det gjelder brudd på faglige rettigheter, men denne våren har vi også sett hvordan fagorganiserte i arabiske land som Egypt, Bahrain og Tunis forfølges og trakasseres. I Gulf- statene, der det er særlig mange migrantarbeidere, ser vi stygge overgrep mot arbeidsledige arbeidstakere som kommer dit for å tjene til livets opphold for seg og sine familier.
Dette kan vi ikke tolerere. Arbeidstakere verden over har rett til anstendig arbeid, trygge arbeidsvilkår og ei lønn å leve av. Organisasjons- og forhandlingsretten er en grunnleggende rettighet. Å sette fokus på dette, er ILOs viktigste oppgave.
Et av de faste punktene på konferansen er gjennomgang av rapporten om oppfølgning av ILOs erklæring om grunnleggende prinsipper og rettigheter på arbeidsplassen. I år vil den globale rapporten omhandle avskaffelse av forskjellsbehandling i arbeid og sysselsetting. I tillegg skal minstestandarder for trygderettigheter, arbeidsmarkedsadministrasjon og Arbeidstilsyn diskuteres.
Den saken det er knyttet mest spenning og forventning til i år, og som Klassekampen omtalte tidligere denne uka, er om arbeidsforholdene til såkalte Domestic Workers, altså arbeidere i private hjem, for eksempel hushjelper. Dette er en arbeidstakergruppe som ofte blir utnyttet på det groveste og som har få rettigheter som kan beskytte dem mot utnyttelse. I Norge betrakter mange au pairer som det samme som hushjelper, bare billigere. Vårt mål har hele tiden vært at ILO må vedta en konvensjon som sikrer rettighetene til denne utsatte gruppen. I skrivende stund ser det lyst ut med tanke på å få vedtatt konvensjonen i løpet av årets konferanse.
Jeg pleier å si at ILO-konferansen er verdens viktigste arena for utvikling av arbeidstakerrettigheter. Hvis vi får vedtatt en konvensjon for domestic workers, har jeg fortsatt mine ord i behold.
Brudd på faglige rettigheter
I dag 10. juni, legger verdens globale fagorganisasjon (ITUC) frem sin årlige rapport over brudd på faglige rettigheter i 2010. Dette skjer under årets ILO konferanse i Geneve.
Colombia er fortsatt et av de farligste land i verden å være fagorganisert i. Der ble 49 fagorganiserte brutalt myrdet i 2010, halvparten av det totale antallet. 75 mottok dødstrusler, og 2500 ble arrestert.
Fortsatt er det slik at faglige tillitsvalgte trakasseres og drepes bare fordi de har organisert seg og kjemper for retten til å være fagorganisert og føre kollektive forhandlinger.
Land i Latin Amerika er fortsatt verstingene når det gjelder brudd på faglige rettigheter, men denne våren har vi også sett hvordan fagorganiserte i arabiske land som Egypt, Bahrain og Tunis forfølges og trakasseres. I Gulf- statene, der det er særlig mange migrantarbeidere, ser vi stygge overgrep mot arbeidsledige arbeidstakere som kommer dit for å tjene til livets opphold for seg og sine familier.
Dette kan vi ikke tolerere. Arbeidstakere verden over har rett til anstendig arbeid, trygge arbeidsvilkår og ei lønn å leve av. Organisasjons- og forhandlingsretten er en grunnleggende rettighet. Å sette fokus på dette, er en av ILOs viktigste oppgaver.
Colombia er fortsatt et av de farligste land i verden å være fagorganisert i. Der ble 49 fagorganiserte brutalt myrdet i 2010, halvparten av det totale antallet. 75 mottok dødstrusler, og 2500 ble arrestert.
Fortsatt er det slik at faglige tillitsvalgte trakasseres og drepes bare fordi de har organisert seg og kjemper for retten til å være fagorganisert og føre kollektive forhandlinger.
Land i Latin Amerika er fortsatt verstingene når det gjelder brudd på faglige rettigheter, men denne våren har vi også sett hvordan fagorganiserte i arabiske land som Egypt, Bahrain og Tunis forfølges og trakasseres. I Gulf- statene, der det er særlig mange migrantarbeidere, ser vi stygge overgrep mot arbeidsledige arbeidstakere som kommer dit for å tjene til livets opphold for seg og sine familier.
Dette kan vi ikke tolerere. Arbeidstakere verden over har rett til anstendig arbeid, trygge arbeidsvilkår og ei lønn å leve av. Organisasjons- og forhandlingsretten er en grunnleggende rettighet. Å sette fokus på dette, er en av ILOs viktigste oppgaver.
fredag 3. juni 2011
onsdag 1. juni 2011
Årets ILO-konferanse er i gang
I løpet av de neste ukene skal vi jobbe, lobbe og forhandle med arbeidsgiverne og regjeringene for å komme til enighet om en ny internasjonal konvensjon fulgt av retningslinjer som gir arbeidstakere ansatt i private hjem fulle arbeidstakerrettigheter. Et resultat som vil gi millioner av mennesker et bedre arbeidsliv og et verktøy som også kan brukes til å bekjempe uformell sektor i mange land.
Vi skal diskutere arbeidstilsynets og arbeidsmarkedsadministrasjonenes rolle i dagens arbeidsliv og hvilke utfordringer og hindre vi må overkomme for at folk skal ha trygge arbeidsplasser og staten en virkningsfull arbeidsmarkedspolitikk.
Vi skal diskutere sosiale velferdsordninger og hvordan vi kan sikre hele verden et minimum av rettigheter på dette området. I kjølvannet av sysselsettingskrisa ser vi med tydelighet at mange lider under nasjoners manglende sikkerhetssystem, pga arbeidsløshet. Vi håper at denne diskusjonen vil munne ut med en konklusjon hvor vi kan starte arbeidet med en ny standard på dette området.
Og vi skal diskutere og behandle landenes brudd og manglende evne til å følge opp ILO-konvensjonene. Det handler om forfølgelse av tillitsvalgte, oppsigelser, kidnappinger og drap, slavearbeid, utnytting av barn som arbeidskraft, vanskeliggjøring av fagforeningsarbeid, diskriminering, arbeidstid, likestilling med mer.
Den norske arbeidstakerdelegasjonen er klar til innsats!
Du kan følge ILO-konferansen her.
Vi skal diskutere arbeidstilsynets og arbeidsmarkedsadministrasjonenes rolle i dagens arbeidsliv og hvilke utfordringer og hindre vi må overkomme for at folk skal ha trygge arbeidsplasser og staten en virkningsfull arbeidsmarkedspolitikk.
Vi skal diskutere sosiale velferdsordninger og hvordan vi kan sikre hele verden et minimum av rettigheter på dette området. I kjølvannet av sysselsettingskrisa ser vi med tydelighet at mange lider under nasjoners manglende sikkerhetssystem, pga arbeidsløshet. Vi håper at denne diskusjonen vil munne ut med en konklusjon hvor vi kan starte arbeidet med en ny standard på dette området.
Og vi skal diskutere og behandle landenes brudd og manglende evne til å følge opp ILO-konvensjonene. Det handler om forfølgelse av tillitsvalgte, oppsigelser, kidnappinger og drap, slavearbeid, utnytting av barn som arbeidskraft, vanskeliggjøring av fagforeningsarbeid, diskriminering, arbeidstid, likestilling med mer.
Den norske arbeidstakerdelegasjonen er klar til innsats!
Du kan følge ILO-konferansen her.
tirsdag 8. mars 2011
Budsjettbekymring i ILO
Denne uka behandler ILOs styremøte budsjettet for 2012-13. Resultatene av krisa i mange land rammer også ILO ved at giverland som tidligere har overført ekstra penger til ILO nå er tvunget til å holde på egen lommebok. Dette gjør budsjettdrøftingene utfordrende.
Storbritannia har gått lengre enn de fleste og helt kuttet sin støtte som en av de største giverne til nå. Bak dette ligger nok ikke kravene til egen budsjettbalanse alene, men også en ideologisk og politisk tanke. ILO er det eneste FN-organet hvor arbeidslivets parter også er representert, i tillegg til regjeringene. Å ramme ILO svekker også fagbevegelsens innflytelse globalt, noe jeg kan tenke meg ikke er en fremmed tanke for den sittende regjeringen i Storbritannia.
Ryktene tilsier at Obama-administrasjonen vil ha et nullvekstbudsjett og innføring av lønnsfrys for ILOs ansatte som forsvar for fortsatt økonomisk støtte til ILO, i kampen for støtte til eget budsjettforslag hjemme, hvor offentlige lønninger er fryst.
Gjennom å svekke ILO økonomisk rammer en også fagbevegelsen og deres mulighet til å være aktive deltakere i policydiskusjonene nasjonalt. Mange av ILOs prosjekter handler nettopp om å bygge opp nasjonal fagbevegelse slik at de sammen med arbeidsgivere kan være representert ved bordet sammen med regjeringene for å utforme tiltak som kan bidra til å trygge arbeidsplasser, og dermed få økonomien på beina igjen.
I Norge har vi erfart at å bruke noe mer penger i krisetider og spare i gode tider er en riktig politikk for sysselsetting og vekst. Derfor er gledelig at den norske regjeringen står fast på sitt bidrag til ILO og er så tydelige på at det er viktig å styrke fagbevegelsen og arbeidslivets parter i dialogen med regjeringer verden over.
Å lande budsjettet for 2012-13 på en god måte er viktig i kampen for anstendig arbeid og en bedre hverdag for verdens arbeidstakere. Diskusjonene denne uka vil vise om vi klarer det.
Storbritannia har gått lengre enn de fleste og helt kuttet sin støtte som en av de største giverne til nå. Bak dette ligger nok ikke kravene til egen budsjettbalanse alene, men også en ideologisk og politisk tanke. ILO er det eneste FN-organet hvor arbeidslivets parter også er representert, i tillegg til regjeringene. Å ramme ILO svekker også fagbevegelsens innflytelse globalt, noe jeg kan tenke meg ikke er en fremmed tanke for den sittende regjeringen i Storbritannia.
Ryktene tilsier at Obama-administrasjonen vil ha et nullvekstbudsjett og innføring av lønnsfrys for ILOs ansatte som forsvar for fortsatt økonomisk støtte til ILO, i kampen for støtte til eget budsjettforslag hjemme, hvor offentlige lønninger er fryst.
Gjennom å svekke ILO økonomisk rammer en også fagbevegelsen og deres mulighet til å være aktive deltakere i policydiskusjonene nasjonalt. Mange av ILOs prosjekter handler nettopp om å bygge opp nasjonal fagbevegelse slik at de sammen med arbeidsgivere kan være representert ved bordet sammen med regjeringene for å utforme tiltak som kan bidra til å trygge arbeidsplasser, og dermed få økonomien på beina igjen.
I Norge har vi erfart at å bruke noe mer penger i krisetider og spare i gode tider er en riktig politikk for sysselsetting og vekst. Derfor er gledelig at den norske regjeringen står fast på sitt bidrag til ILO og er så tydelige på at det er viktig å styrke fagbevegelsen og arbeidslivets parter i dialogen med regjeringer verden over.
Å lande budsjettet for 2012-13 på en god måte er viktig i kampen for anstendig arbeid og en bedre hverdag for verdens arbeidstakere. Diskusjonene denne uka vil vise om vi klarer det.
torsdag 3. mars 2011
Høyre og polakkene
Det holder ikke å fri. Man må ha noe å komme med også.
I forrige uke ble jeg til min store overraskelse beskyldt for løgn av Høyres Per-Kristian Foss, i en debatt på Dagsnytt 18. Hvorfor? Jo, jeg kom til skade for å påstå at Høyres politikk på arbeidslivsområdet ikke akkurat var å rope hurra for dersom meningen var å fri til polakker bosatt i Norge ved det forestående kommune- og fylkestingsvalget. Ifølge Per-Kristian Foss var det bare to av 24 forslag Høyre ikke hadde stemt for, som var viktige for polakker. Eller som han selv sa det: «det er bare de to viktigste vi har stemt imot». Jeg er selvfølgelig spent på hvilke forslag Foss anså som de viktigste, men tiden i studio tillot ikke utlegninger. Jeg kan komme på mer enn to forslag Høyre har stemt imot, og som har stor betydning for arbeidstakere bosatt i Norge.
LO og våre forbund har i mange år jobbet mot sosial dumping av lønns- og arbeidsvilkår, som blir spesielt tydelig når arbeidstakere flytter over nasjonale grenser etter arbeid. Manglende kunnskaper om lokale forhold gir arbeidsgiver stort spillerom for å utnytte den arbeidskrafta disse representerer. Det viser de siste avsløringene om tilstanden i bemanningsbransjen.
Ved den store revisjonen av arbeidsmiljøloven som ble vedtatt i juni 2005 fikk Bondevik-regjeringen gjennom en fiffig konstruksjon som i praksis ville føre til at overtidsgodtgjørelsen bortfalt. Igjen satt arbeidstakeren med et system med ekstremt lange arbeidsdager litt billigere for sjefen. For den enkelte ville det den gang resultere i et brutto tap på kr 40.000,- per år, gitt at overtidskvoten var fylt. I samme vedtak forsvant også retten til å stå i jobben din mens du går rettens vei med en oppsigelse, og muligheten for 72-timersuka ble født.
Høyre og Frp skrøyt den gang av at de endelig hadde fått liberalisert arbeidslivet! Fritt fram er kanskje bra for arbeidsgiver. Det er ikke bra for arbeidstaker, når en skal fremsette sine krav overfor arbeidsgiver og absolutt all makt ligger i arbeidsgivers hender. Disse reguleringene ble aldri en realitet; ved stortingsvalget i 2005 vant de rødgrønne flertallet, og endret loven før den trådte i kraft.
For mange er det lenge siden 2005, men Høyre har ikke endret politikk, og merittlista stopper ikke der. De har siden den gang stemt mot de fleste forslagene mot sosial dumping, som innstrammingen i reglene for utleie av arbeidskraft, plikt for oppdragsgiver til å påse at lønns- og arbeidsvilkår er i tråd med allmenngjorte tariffavtaler eller solidaransvar for oppdragsgiver for lønn og feriepenger. Det er forslag som vi mener har stor betydning for arbeidstakere som jobber i Norge. Når det gjelder tillitsvalgtes innsynsrett mener Høyre at det skal være Arbeidstilsynet og ingen andre som skal ha den retten. Problemet oppstår når Arbeidstilsynet ikke har økonomiske ressurser til å være over alt. I en slik situasjon vil tillitsvalgtes innsynsrett være en mulighet til å få utnyttingen av arbeidskraft på bordet, slik at den kan gjøres noe med. I rettferdighetens navn skal Høyre ha at det er mange politiske partier som ikke har tatt inn over seg hvilke ressurser som kreves dersom Arbeidstilsynet skal komme utnyttingen til livs. Vi snakker om bortimot dobling av dagens budsjett. Innsynsrett for de tillitsvalgte vil kunne avhjelpe ressurssituasjonen. Det samme vil de regionale verneombudene i hotell- og restaurantbransjen og i renholdsbransjen - som Høyre stemte imot.
Mange av disse forslagene har kommet til gjennom de avsløringer bl.a. Fellesforbundet, El & It og Arbeidsmandsforbundet har fått til, godt hjulpet av medlemmer ute på arbeidsplasser der man opplever at utenlandske kolleger utnyttes. Mange av disse kommer fra Polen. Godt valg til alle sammen!
(Dette innlegget ble publisert i Klassekampen 2. mars 2011)
I forrige uke ble jeg til min store overraskelse beskyldt for løgn av Høyres Per-Kristian Foss, i en debatt på Dagsnytt 18. Hvorfor? Jo, jeg kom til skade for å påstå at Høyres politikk på arbeidslivsområdet ikke akkurat var å rope hurra for dersom meningen var å fri til polakker bosatt i Norge ved det forestående kommune- og fylkestingsvalget. Ifølge Per-Kristian Foss var det bare to av 24 forslag Høyre ikke hadde stemt for, som var viktige for polakker. Eller som han selv sa det: «det er bare de to viktigste vi har stemt imot». Jeg er selvfølgelig spent på hvilke forslag Foss anså som de viktigste, men tiden i studio tillot ikke utlegninger. Jeg kan komme på mer enn to forslag Høyre har stemt imot, og som har stor betydning for arbeidstakere bosatt i Norge.
LO og våre forbund har i mange år jobbet mot sosial dumping av lønns- og arbeidsvilkår, som blir spesielt tydelig når arbeidstakere flytter over nasjonale grenser etter arbeid. Manglende kunnskaper om lokale forhold gir arbeidsgiver stort spillerom for å utnytte den arbeidskrafta disse representerer. Det viser de siste avsløringene om tilstanden i bemanningsbransjen.
Ved den store revisjonen av arbeidsmiljøloven som ble vedtatt i juni 2005 fikk Bondevik-regjeringen gjennom en fiffig konstruksjon som i praksis ville føre til at overtidsgodtgjørelsen bortfalt. Igjen satt arbeidstakeren med et system med ekstremt lange arbeidsdager litt billigere for sjefen. For den enkelte ville det den gang resultere i et brutto tap på kr 40.000,- per år, gitt at overtidskvoten var fylt. I samme vedtak forsvant også retten til å stå i jobben din mens du går rettens vei med en oppsigelse, og muligheten for 72-timersuka ble født.
Høyre og Frp skrøyt den gang av at de endelig hadde fått liberalisert arbeidslivet! Fritt fram er kanskje bra for arbeidsgiver. Det er ikke bra for arbeidstaker, når en skal fremsette sine krav overfor arbeidsgiver og absolutt all makt ligger i arbeidsgivers hender. Disse reguleringene ble aldri en realitet; ved stortingsvalget i 2005 vant de rødgrønne flertallet, og endret loven før den trådte i kraft.
For mange er det lenge siden 2005, men Høyre har ikke endret politikk, og merittlista stopper ikke der. De har siden den gang stemt mot de fleste forslagene mot sosial dumping, som innstrammingen i reglene for utleie av arbeidskraft, plikt for oppdragsgiver til å påse at lønns- og arbeidsvilkår er i tråd med allmenngjorte tariffavtaler eller solidaransvar for oppdragsgiver for lønn og feriepenger. Det er forslag som vi mener har stor betydning for arbeidstakere som jobber i Norge. Når det gjelder tillitsvalgtes innsynsrett mener Høyre at det skal være Arbeidstilsynet og ingen andre som skal ha den retten. Problemet oppstår når Arbeidstilsynet ikke har økonomiske ressurser til å være over alt. I en slik situasjon vil tillitsvalgtes innsynsrett være en mulighet til å få utnyttingen av arbeidskraft på bordet, slik at den kan gjøres noe med. I rettferdighetens navn skal Høyre ha at det er mange politiske partier som ikke har tatt inn over seg hvilke ressurser som kreves dersom Arbeidstilsynet skal komme utnyttingen til livs. Vi snakker om bortimot dobling av dagens budsjett. Innsynsrett for de tillitsvalgte vil kunne avhjelpe ressurssituasjonen. Det samme vil de regionale verneombudene i hotell- og restaurantbransjen og i renholdsbransjen - som Høyre stemte imot.
Mange av disse forslagene har kommet til gjennom de avsløringer bl.a. Fellesforbundet, El & It og Arbeidsmandsforbundet har fått til, godt hjulpet av medlemmer ute på arbeidsplasser der man opplever at utenlandske kolleger utnyttes. Mange av disse kommer fra Polen. Godt valg til alle sammen!
(Dette innlegget ble publisert i Klassekampen 2. mars 2011)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
