Oppsummering av årets ILO-konferanse

På dette videointervjuet oppsummerer jeg kort årets ILO-konferanse. Videoen er publisert på den nye kunnskapsportalen; arbeidslivet.no

Videoen ser du her: http://www.arbeidslivet.no/Internasjonalisering/ILO/Trine-Lise-Sundnes-oppsummerer-ILO-konferansen/ 

Aung San Suu Kyi på ILO-konferansen

I dag besøkte Aung San Suu Kyi ILO-konferansen i Geneve. Det er hennes første besøk i Europa siden 1988. Det var et helt magisk øyeblikk da hun entret salen og ble møtt med stående applaus som varte lenge.

Hennes besøk viser ILOs legitimitet og understreker den viktige rollen ILO har spilt i demokratiseringsprosessen i Burma siden 1997. Det er et stort øyeblikk i ILOs historie at hun velger ILOs konferanse som første stopp på sin første tur til Europa siden hun ble løslatt.
Suu Kyi er Burmas mest profilerte demokratiaktivist, og mangeårig leder av Nasjonalligaen for demokrati (NLD). I 1991 ble hun tildelt Nobels fredspris in absentia.

Aung San Suu Kyi ble satt i husarrest i Burma i 1990. Først i 2010 ble hun satt fri. I 2012 ble det avholdt valg på ny nasjonalforsamling og Suu Kyi og 42 partifeller ble valgt inn i nasjonalforsamlingen i et suppleringsvalg.

I Geneve ble hun ønsket velkommen av avtroppende generalsekretær i ILO, Juan Somavia.

I sitt innlegg på ILO-konferansen la Suu Kyi vekt på at hennes forhold til ILO har vært en del av hennes ansvar som politiker.

-Vi må hindre utnyttelse av mennesker. Vi trenger investeringer i landet mitt, det vil styrke demokratiprosessen. Vi trenger sterke demokratiske institusjoner som vil respektere menneskerettigheter. Ingen land kan kalle seg utviklet før innbyggerne kan leve uten frykt, sa Suu Kyi fra talestolen.

Aung San Suu Kyi på ILO-konferansen

Og hun la til, med et smil at hun kanskje er for ambisiøs.

- Arbeidsløshet er et stort problem blant ungdom, men håpløshet er et større problem. Ledigheten fører også til store problemer knyttet til alkohol og annen rus, sa hun.

Hun sa også at Burma trenger fagforeninger i alle deler av arbeidslivet, ikke bare i industrien.

Til slutt tok Suu Kyi opp situasjonen til burmesiske arbeidere som har flyktet til Thailand.

-80 prosent av migrant arbeidere i Thailand er fra Burma. Disse arbeiderne har svak beskyttelse. Verken Burma eller Thailand har utviklet politikk for disse arbeiderne, sa hun

Hun ønsket oss alle velkommen til Burma. For å se med egne øyne, endringene som er gjort.

-Potensielle investorer må tenke på oss som bor der også, ikke bare på seg selv, sa hun.

-Det er 30 år siden sist jeg var i Geneve. Jeg kjenner ikke byen igjen, men hjertet mitt kjenner igjen vennligheten og samarbeidsånden, avsluttet Suu Kyi.

Vi fikk se en meget oppegående og engasjert politiker som redegjør for sitt lands store utfordringer, men som også har klare tanker om hvilke tiltak som kan bringe landet hennes framover og skape vekst og nytt håp.

I går vedtok ILO-konferansen å lette på noen av restriksjonene de har hatt på Burma. Suu Kyi uttrykte stor glede over den beslutningen. Les mer om vedtaket her:

Besøk på Geneveskolen

Hvert år, når elevene på Geneveskolen legger fram sine prosjektoppgaver forsøker jeg å være tilstede å høre hva de har fått ut av oppholdet. I dag var det klart for årets tur.

Skolen følger hvert år ILOs internasjonale arbeidskonferanse i Genève. Kurset varer i 4 uker. Lærerne kommer fra Norden, mens forelesere og gjester representerer det internasjonale miljøet. Her har 40 engasjerte deltakere fra de nordiske landene lært om ILO og internasjonal politikk, samt om nordisk samarbeid i internasjonal sammenheng. Kurset arrangeres i nært samarbeid ILO og den internasjonale fagbevegelsens ulike organisasjoner.

Den siste uka av oppholdet sitt holder de til i den lille byen Rolle, noen få mil utenfor Geneve.

Det er alltid spennende å høre hvilke områder kursdeltakerne har valgt å jobbe med. I år var det blant annet noen som hadde sett på utfordringene knyttet til forholdene domestic workers jobber under, situasjonen i Guatemala og streikeretten. Jeg er skikkelig stolt av årets elever, her er det mange som vil være til stor nytte for både nordisk og internasjonal fagbevegelse framover!

Her er jeg sammen med Geirmund Jor fra Fagforbundet

Her er jeg og rektor Marianna Traustadottir

 og lærer Ann-Mari Schwartz

Dagens innlegg på ILO-konferansen

I dag holdt jeg mitt hovedinnlegg på ILO-konferansen på vegne av de norske arbeidstakerne.

I innlegget la jeg vekt på følgende:

Jeg takket avtroppende General Direktør Juan Somavia for hans innsats i ILO. Han har vært leder siden 1999 og under hans lederskap har ILO utviklet seg til å bli en sterk FN aktør. Han kan blant annet ta æren for at Decent Work har kommet høyt opp på den internasjonale agendaen under hans lederskap. Jeg benyttet samtidig anledningen til å gi ros til den norske regjeringen for at de stiller tydelige krav til våre samarbeidsland om at ILOs kjernekonvensjoner skal integreres i utviklingsprosjekter og i handelsavtaler. Somavia fikk også skryt for å ha utviklet gode relasjoner mellom ILO og Verdensbanken og IMF slik at arbeidstakerrettigheter og sosial beskyttelse kan integreres i deres arbeid.

Jeg uttrykte også glede og forventinger over at Guy Ryder nå er valgt til ny generalsekretær for ILO. Han kjenner vi godt og vi har stor tro på at han tar ILO flere skritt i riktig retning.

Jeg la også vekt på den sjokkerende og negative opplevelsen vi har hatt med arbeidsgiverne i applikasjonskomiteen i år. At de nekter å anerkjenne streikeretten som en integrert del av konvensjon 87 og deres angrep på ekspertkomiteen og lovavdelingen til ILO. Vi er bekymret for denne holdningen og hva den kan føre til. Vi mener det må være klare, internasjonale regler som beskytter arbeidstakere som kjemper for sine rettigheter, inkludert streikeretten. Jeg advarte om hva denne holdningen kan føre til i land som Bahrain, Guatemala, Zimbabwe og Colombia hvor arbeidstakere har behov for internasjonal beskyttelse for å kunne kjempe for sine rettigheter.

Til slutt snakket jeg om situasjonen i de okkuperte palestinske områdene . Dessverre blir palestinernes situasjon verre og verre. Israelernes illegale bosettinger øker. Det gjør også arbeidsledigheten i den palestinske befolkningen. Jeg understreket vår støtte til det palestinske folk og deres rett til å leve uten okkupasjon!

Helt til slutt uttrykte jeg skuffelse over at kvinnedeltakelsen på ILO-konferansen er nedadgående og at dette representerer et demokratisk problem vi må ta alvorlig. Governing Body (styret) må ta tak i dette slik at vi får gjort noe konkret med dette.

ILO: 20,9 millioner mennesker er ofre for tvangsarbeid

I følge en rapport ILO la fram sist fredag anslås det at det er 20, 9 millioner tvangsarbeidere i verden. De er i jobber som de er tvunget eller narret inn i og ikke kan forlate. En stor del av tvangsarbeiderne er ofre for direkte menneskehandel, det være seg til seksuell utnyttelse eller annet tvangsarbeid.

Ser man på andelen tvangsarbeidere per 1000 innbyggere, viser det seg overraskende nok at andelen er høyest i landene i Sentral og Sørøst Europa med 4,2 per 1000 innbyggere, Afrika med 4,0, Midtøsten med 3,4, Asia og Pacific 3,3, Latin-Amerika 3,1, mens EU og andre utviklede økonomier har 1,5 personer per tusen innbyggere.

Kvinner og jenter er klart i flertall med 11,4 millioner, mens 9,5 millioner menn og gutter er tvangsarbeidere. Antall barn i tvangsarbeid utgjør hele 5,5 millioner.
90 prosent av tvangsarbeiderne er fanget i privat virksomhet. Av disse er det 22 prosent som er ofre for seksuell utnyttelse, mens 68 prosent er i tvangsarbeid i næringer som jordbruk, bygg- og anleggsvirksomhet, husarbeid eller i industrien. Resten finner vi i statlige former for tvangsarbeid som i fengsler, i statlig militært arbeid eller i væpnede opprørsstyrker.

Les mer her: www.ilo.org/forcedlabour