Denne uka behandler ILOs styremøte budsjettet for 2012-13. Resultatene av krisa i mange land rammer også ILO ved at giverland som tidligere har overført ekstra penger til ILO nå er tvunget til å holde på egen lommebok. Dette gjør budsjettdrøftingene utfordrende.
Storbritannia har gått lengre enn de fleste og helt kuttet sin støtte som en av de største giverne til nå. Bak dette ligger nok ikke kravene til egen budsjettbalanse alene, men også en ideologisk og politisk tanke. ILO er det eneste FN-organet hvor arbeidslivets parter også er representert, i tillegg til regjeringene. Å ramme ILO svekker også fagbevegelsens innflytelse globalt, noe jeg kan tenke meg ikke er en fremmed tanke for den sittende regjeringen i Storbritannia.
Ryktene tilsier at Obama-administrasjonen vil ha et nullvekstbudsjett og innføring av lønnsfrys for ILOs ansatte som forsvar for fortsatt økonomisk støtte til ILO, i kampen for støtte til eget budsjettforslag hjemme, hvor offentlige lønninger er fryst.
Gjennom å svekke ILO økonomisk rammer en også fagbevegelsen og deres mulighet til å være aktive deltakere i policydiskusjonene nasjonalt. Mange av ILOs prosjekter handler nettopp om å bygge opp nasjonal fagbevegelse slik at de sammen med arbeidsgivere kan være representert ved bordet sammen med regjeringene for å utforme tiltak som kan bidra til å trygge arbeidsplasser, og dermed få økonomien på beina igjen.
I Norge har vi erfart at å bruke noe mer penger i krisetider og spare i gode tider er en riktig politikk for sysselsetting og vekst. Derfor er gledelig at den norske regjeringen står fast på sitt bidrag til ILO og er så tydelige på at det er viktig å styrke fagbevegelsen og arbeidslivets parter i dialogen med regjeringer verden over.
Å lande budsjettet for 2012-13 på en god måte er viktig i kampen for anstendig arbeid og en bedre hverdag for verdens arbeidstakere. Diskusjonene denne uka vil vise om vi klarer det.
tirsdag 8. mars 2011
torsdag 3. mars 2011
Høyre og polakkene
Det holder ikke å fri. Man må ha noe å komme med også.
I forrige uke ble jeg til min store overraskelse beskyldt for løgn av Høyres Per-Kristian Foss, i en debatt på Dagsnytt 18. Hvorfor? Jo, jeg kom til skade for å påstå at Høyres politikk på arbeidslivsområdet ikke akkurat var å rope hurra for dersom meningen var å fri til polakker bosatt i Norge ved det forestående kommune- og fylkestingsvalget. Ifølge Per-Kristian Foss var det bare to av 24 forslag Høyre ikke hadde stemt for, som var viktige for polakker. Eller som han selv sa det: «det er bare de to viktigste vi har stemt imot». Jeg er selvfølgelig spent på hvilke forslag Foss anså som de viktigste, men tiden i studio tillot ikke utlegninger. Jeg kan komme på mer enn to forslag Høyre har stemt imot, og som har stor betydning for arbeidstakere bosatt i Norge.
LO og våre forbund har i mange år jobbet mot sosial dumping av lønns- og arbeidsvilkår, som blir spesielt tydelig når arbeidstakere flytter over nasjonale grenser etter arbeid. Manglende kunnskaper om lokale forhold gir arbeidsgiver stort spillerom for å utnytte den arbeidskrafta disse representerer. Det viser de siste avsløringene om tilstanden i bemanningsbransjen.
Ved den store revisjonen av arbeidsmiljøloven som ble vedtatt i juni 2005 fikk Bondevik-regjeringen gjennom en fiffig konstruksjon som i praksis ville føre til at overtidsgodtgjørelsen bortfalt. Igjen satt arbeidstakeren med et system med ekstremt lange arbeidsdager litt billigere for sjefen. For den enkelte ville det den gang resultere i et brutto tap på kr 40.000,- per år, gitt at overtidskvoten var fylt. I samme vedtak forsvant også retten til å stå i jobben din mens du går rettens vei med en oppsigelse, og muligheten for 72-timersuka ble født.
Høyre og Frp skrøyt den gang av at de endelig hadde fått liberalisert arbeidslivet! Fritt fram er kanskje bra for arbeidsgiver. Det er ikke bra for arbeidstaker, når en skal fremsette sine krav overfor arbeidsgiver og absolutt all makt ligger i arbeidsgivers hender. Disse reguleringene ble aldri en realitet; ved stortingsvalget i 2005 vant de rødgrønne flertallet, og endret loven før den trådte i kraft.
For mange er det lenge siden 2005, men Høyre har ikke endret politikk, og merittlista stopper ikke der. De har siden den gang stemt mot de fleste forslagene mot sosial dumping, som innstrammingen i reglene for utleie av arbeidskraft, plikt for oppdragsgiver til å påse at lønns- og arbeidsvilkår er i tråd med allmenngjorte tariffavtaler eller solidaransvar for oppdragsgiver for lønn og feriepenger. Det er forslag som vi mener har stor betydning for arbeidstakere som jobber i Norge. Når det gjelder tillitsvalgtes innsynsrett mener Høyre at det skal være Arbeidstilsynet og ingen andre som skal ha den retten. Problemet oppstår når Arbeidstilsynet ikke har økonomiske ressurser til å være over alt. I en slik situasjon vil tillitsvalgtes innsynsrett være en mulighet til å få utnyttingen av arbeidskraft på bordet, slik at den kan gjøres noe med. I rettferdighetens navn skal Høyre ha at det er mange politiske partier som ikke har tatt inn over seg hvilke ressurser som kreves dersom Arbeidstilsynet skal komme utnyttingen til livs. Vi snakker om bortimot dobling av dagens budsjett. Innsynsrett for de tillitsvalgte vil kunne avhjelpe ressurssituasjonen. Det samme vil de regionale verneombudene i hotell- og restaurantbransjen og i renholdsbransjen - som Høyre stemte imot.
Mange av disse forslagene har kommet til gjennom de avsløringer bl.a. Fellesforbundet, El & It og Arbeidsmandsforbundet har fått til, godt hjulpet av medlemmer ute på arbeidsplasser der man opplever at utenlandske kolleger utnyttes. Mange av disse kommer fra Polen. Godt valg til alle sammen!
(Dette innlegget ble publisert i Klassekampen 2. mars 2011)
I forrige uke ble jeg til min store overraskelse beskyldt for løgn av Høyres Per-Kristian Foss, i en debatt på Dagsnytt 18. Hvorfor? Jo, jeg kom til skade for å påstå at Høyres politikk på arbeidslivsområdet ikke akkurat var å rope hurra for dersom meningen var å fri til polakker bosatt i Norge ved det forestående kommune- og fylkestingsvalget. Ifølge Per-Kristian Foss var det bare to av 24 forslag Høyre ikke hadde stemt for, som var viktige for polakker. Eller som han selv sa det: «det er bare de to viktigste vi har stemt imot». Jeg er selvfølgelig spent på hvilke forslag Foss anså som de viktigste, men tiden i studio tillot ikke utlegninger. Jeg kan komme på mer enn to forslag Høyre har stemt imot, og som har stor betydning for arbeidstakere bosatt i Norge.
LO og våre forbund har i mange år jobbet mot sosial dumping av lønns- og arbeidsvilkår, som blir spesielt tydelig når arbeidstakere flytter over nasjonale grenser etter arbeid. Manglende kunnskaper om lokale forhold gir arbeidsgiver stort spillerom for å utnytte den arbeidskrafta disse representerer. Det viser de siste avsløringene om tilstanden i bemanningsbransjen.
Ved den store revisjonen av arbeidsmiljøloven som ble vedtatt i juni 2005 fikk Bondevik-regjeringen gjennom en fiffig konstruksjon som i praksis ville føre til at overtidsgodtgjørelsen bortfalt. Igjen satt arbeidstakeren med et system med ekstremt lange arbeidsdager litt billigere for sjefen. For den enkelte ville det den gang resultere i et brutto tap på kr 40.000,- per år, gitt at overtidskvoten var fylt. I samme vedtak forsvant også retten til å stå i jobben din mens du går rettens vei med en oppsigelse, og muligheten for 72-timersuka ble født.
Høyre og Frp skrøyt den gang av at de endelig hadde fått liberalisert arbeidslivet! Fritt fram er kanskje bra for arbeidsgiver. Det er ikke bra for arbeidstaker, når en skal fremsette sine krav overfor arbeidsgiver og absolutt all makt ligger i arbeidsgivers hender. Disse reguleringene ble aldri en realitet; ved stortingsvalget i 2005 vant de rødgrønne flertallet, og endret loven før den trådte i kraft.
For mange er det lenge siden 2005, men Høyre har ikke endret politikk, og merittlista stopper ikke der. De har siden den gang stemt mot de fleste forslagene mot sosial dumping, som innstrammingen i reglene for utleie av arbeidskraft, plikt for oppdragsgiver til å påse at lønns- og arbeidsvilkår er i tråd med allmenngjorte tariffavtaler eller solidaransvar for oppdragsgiver for lønn og feriepenger. Det er forslag som vi mener har stor betydning for arbeidstakere som jobber i Norge. Når det gjelder tillitsvalgtes innsynsrett mener Høyre at det skal være Arbeidstilsynet og ingen andre som skal ha den retten. Problemet oppstår når Arbeidstilsynet ikke har økonomiske ressurser til å være over alt. I en slik situasjon vil tillitsvalgtes innsynsrett være en mulighet til å få utnyttingen av arbeidskraft på bordet, slik at den kan gjøres noe med. I rettferdighetens navn skal Høyre ha at det er mange politiske partier som ikke har tatt inn over seg hvilke ressurser som kreves dersom Arbeidstilsynet skal komme utnyttingen til livs. Vi snakker om bortimot dobling av dagens budsjett. Innsynsrett for de tillitsvalgte vil kunne avhjelpe ressurssituasjonen. Det samme vil de regionale verneombudene i hotell- og restaurantbransjen og i renholdsbransjen - som Høyre stemte imot.
Mange av disse forslagene har kommet til gjennom de avsløringer bl.a. Fellesforbundet, El & It og Arbeidsmandsforbundet har fått til, godt hjulpet av medlemmer ute på arbeidsplasser der man opplever at utenlandske kolleger utnyttes. Mange av disse kommer fra Polen. Godt valg til alle sammen!
(Dette innlegget ble publisert i Klassekampen 2. mars 2011)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
