Torsdag 26. august la Fafo fram rapporten "Kontroll og overvåkning i arbeidslivet" som LO bestilte.
Den viser at personvern for norske arbeidstakere er under press. LO har allerede bedt myndighetene lage en offentlig utredning iom problemet knyttet til personvern i arbeidslivet.
Vi har fått god respons på vår forespørsel og det jobbes nå for å finne en møtedato som passer både for oss i LO og for berørte departementer.
Her er noen eksempler på mediedekningen av lanseringen av rapporten:
Frifagbevegelse
Aftenposten
Dagsavisen
Dagbladet
NRK
fredag 27. august 2010
fredag 13. august 2010
Ørjasæters arbeidsmiljø
I en kommentar til Geir Runar Karlsens bok om "Det regulerte arbeidsmiljø" kommer Elin Ørjasæter med noen påstander og betraktninger som ikke kan stå uimotsagt.
For det første viser hun til mitt utsagn i Aftenposten om at "Det må aldri være tvil om at arbeidsgiver har ansvar for arbeidsmiljøet". Videre skriver hun at : " Det Trine Lise Sundnes og resten av LO overser er at ordet "arbeidsmiljø" nå dekker alt fra farlige kjemikalier, der sjefen bør ha ansvaret, til områder han ikke bør lastes for, som den enkeltes motivasjon og velvære, til enhver tid".
Her tar Ørjasæter grunnleggende feil. LO overser på ingen måte mangfoldet som ligger i arbeidsmiljøbegrepet – og bruken av dette i arbeidsmiljøloven. Det er et resultat av en ønsket politikk! Og ja, det er riktig at begrepet arbeidsmiljø , psykososialt arbeidsmiljø, trakassering, med mer ikke er så presise begreper som for eksempel kjemiske stoffer, som kan klassifiseres og som det kan utarbeides detaljerte rutiner for håndtering av.
Som på mange andre områder, kan det være nødvendig for forståelsen og praktiseringen av lovbestemmelsene at de følges opp av forskrifter og veiledninger. En gjennomgang av dagens forskrifter viser at det fysisk/kjemiske arbeidsmiljøområde er langt bedre dekket enn det psykososiale. Opplæring er også sentralt, både for arbeidsgiver og arbeidstakere. Dette har vært saker som LO har satt på dagsorden i lang tid. Lykkes vi i vårt mål om bedre forskrifts- og veiledningsdekking for det psykososialt arbeidsmiljøområdet vil virksomhetene kanskje lykkes bedre med å selv løse sine arbeidsmiljøproblemer uten hyppig bruk av dyre eksterne konsulenter.
Vi har levd en stund med begreper som "psykososialt arbeidsmiljø". Virksomhetenes oppmerksomhet på dette området er langt større i norsk arbeidsliv nå, enn det var den gang "psykososialt arbeidsmiljø" kom inn i arbeidsmiljøloven i 1977. Både arbeidsgiver og arbeidstaker vil nyte godt av en arbeidsplass med aktiv medvirkning fra de ansatte, et miljø der det er tillit, åpenhet, høyt under taket, og der ledelsen evner å håndtere konflikter på en god måte. Dette har vesentlig verdi både menneskelig sett og også for muligheter til å gjøre en god jobb. Disse begrepene som Ørjasæter så lett kaster fra seg, bør derfor tvert om få enda større oppmerksomhet, slik at arbeidsgiver og arbeidstaker kan jobbe sammen mot felles mål.
Les Elin Ørjasæters kommentar her
For det første viser hun til mitt utsagn i Aftenposten om at "Det må aldri være tvil om at arbeidsgiver har ansvar for arbeidsmiljøet". Videre skriver hun at : " Det Trine Lise Sundnes og resten av LO overser er at ordet "arbeidsmiljø" nå dekker alt fra farlige kjemikalier, der sjefen bør ha ansvaret, til områder han ikke bør lastes for, som den enkeltes motivasjon og velvære, til enhver tid".
Her tar Ørjasæter grunnleggende feil. LO overser på ingen måte mangfoldet som ligger i arbeidsmiljøbegrepet – og bruken av dette i arbeidsmiljøloven. Det er et resultat av en ønsket politikk! Og ja, det er riktig at begrepet arbeidsmiljø , psykososialt arbeidsmiljø, trakassering, med mer ikke er så presise begreper som for eksempel kjemiske stoffer, som kan klassifiseres og som det kan utarbeides detaljerte rutiner for håndtering av.
Som på mange andre områder, kan det være nødvendig for forståelsen og praktiseringen av lovbestemmelsene at de følges opp av forskrifter og veiledninger. En gjennomgang av dagens forskrifter viser at det fysisk/kjemiske arbeidsmiljøområde er langt bedre dekket enn det psykososiale. Opplæring er også sentralt, både for arbeidsgiver og arbeidstakere. Dette har vært saker som LO har satt på dagsorden i lang tid. Lykkes vi i vårt mål om bedre forskrifts- og veiledningsdekking for det psykososialt arbeidsmiljøområdet vil virksomhetene kanskje lykkes bedre med å selv løse sine arbeidsmiljøproblemer uten hyppig bruk av dyre eksterne konsulenter.
Vi har levd en stund med begreper som "psykososialt arbeidsmiljø". Virksomhetenes oppmerksomhet på dette området er langt større i norsk arbeidsliv nå, enn det var den gang "psykososialt arbeidsmiljø" kom inn i arbeidsmiljøloven i 1977. Både arbeidsgiver og arbeidstaker vil nyte godt av en arbeidsplass med aktiv medvirkning fra de ansatte, et miljø der det er tillit, åpenhet, høyt under taket, og der ledelsen evner å håndtere konflikter på en god måte. Dette har vesentlig verdi både menneskelig sett og også for muligheter til å gjøre en god jobb. Disse begrepene som Ørjasæter så lett kaster fra seg, bør derfor tvert om få enda større oppmerksomhet, slik at arbeidsgiver og arbeidstaker kan jobbe sammen mot felles mål.
Les Elin Ørjasæters kommentar her
Abonner på:
Innlegg (Atom)
